– Det var en helt utrolig tid, og hvor nærmest alle var engasjert og aktiv i samfunnspolitikk. Selv hadde jeg allerede fattet interesse for samepolitiske spørsmål, og ville nok engasjert meg uavhengig av studentopprøret. Men politikk var i tidens tegn, og selve gjennomføringen av politiske reformer ble mye lettere, sier Ole Henrik Magga (59).

Tirsdag ble han dekorert som Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for samene i Norge. Det er H. M. Kongen som utnevner personer til denne utmerkelsen, og St. Olavs Orden tildeles som belønning for utmerket innsats for fedrelandet og menneskeheten.

Tidligere i høst ble Magga tildelt Menneskerettsprisen av Universitet i Oslo, og har i tillegg blitt hedret som en god nordlending gjennom Nordprofilprisen

– Det er godt at andre setter pris på det arbeidet jeg har gjort, samtidig som det er en bekreftelse på at innsatsen ikke har vært forgjeves. St. Olavs Orden er nok per definisjon den som henger høyest, men alle utmerkelsene er spesielle på hver sin måte, sier han.

Gikk mot strømmen

Magga har stått i front for kampen om samiske rettigheter gjennom hele sitt liv, og mye av æren for de rettighetene den samiske befolkningen nyter i dag tilegnes nettopp ham. Under aksjonene mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget på slutten av 70-tallet fungerte han som en brobygger mellom aktivistene og norske myndigheter. Han var leder av Norske Samers Riksforbund fra 1980 til 1985, den første sametingspresidenten fra 1989 til 1997, og i 2002 ble han den første lederen av FNs permanente forum for urfolk.

I dag jobber Magga som professor i samisk språk ved Samisk høgskole i Kautokeino. Hans beslutning om å ta høyere utdannelse, og hans engasjement i samepolitiske spørsmål, ble imidlertid ikke bare positivt mottatt i hjembygda på 60 og 70-tallet.

– Det ble et rabalder mot oss som engasjerte oss, og vi ble nærmest sett på som landsforrædere. Samer skulle heller ikke utdanne seg, og på den tiden eksisterte fortsatt bildet av samer som fattige og uten utdanning, forteller Magga.

Dro tidlig ut

Hans beslutning om å studere hadde to årsaker. For det første ble Magga oppfattet som skoleflink, og for det andre hadde han en forutseende morfar.

– Han sa til meg at hvis jeg ser muligheter for annet arbeid enn reindrift og jordbruk måte jeg gripe sjansen. Han så nemlig at det begynte å bli for mange reindriftsutøvere, og at fremtiden innen landbruk var liten, erindrer Magga.

Ungdomsskolen avsluttet han i Karasjok, og deretter bar det til Asker for å ta gymnaset. Gjennom gymnastiden fikk han boplass hos ulike lærere som han kom i kontakt med via bekjente.

– Jeg var vel forberedt i å bo langt hjemmefra, og trivdes derfor godt. Egentlig har jeg vært heldig gjennom hele mitt liv, sier han.

Kontakten med de gamle klassekameratene fra Asker har han fortsatt.

– Faktisk hadde jeg hele klassen på besøk i Kautokeino i 1997. Til og med min gamle lærer var med, og selv om hun er over 80 år var hun den sprekeste av oss alle. For eksempel var hun den som var sist i seng etter nachspielene, ler Magga.

Leste historie

Under tiden i Asker begynte han å fatte interesse for språk, og selv om han også var interessert i naturvitenskap, var det førstnevnte fag som ble hans valg. Da han leste samisk grunnfag var samisk historie også en del av pensum.

– Jeg fikk en del a-ha-opplevelser, og ble etter hvert aktiv i samepolitikken, sier Magga.

Han ble raskt leder av Oslo Sameforening, og deltok på sitt første landsmøte i Norske Samers Riksforbund i 1969.

– Det ble mye resolusjonsskriving, minnes Magga.

Han beskriver starten som spennende, og trekker særlig fram 70-tallet som en tid hvor det var rom for mye bevegelse i samfunnet. Den politiske tidsånden skapte nye muligheter.

– 80-tallet var preget av Alta-saken. Det var en turbulent tid, sier Magga.

Roser opposisjonen

På 90-tallet var det oppbyggingen av Sametinget som sto i fokus.

– Det har ikke vært lett. Å etablere et folkevalgt organ er ingen spøk. Heldigvis hadde vi en god del representanter med erfaring fra andre organer, og opposisjonen på Sametinget, med Arbeiderpartiet og Egil Olli i spissen, opptrådte ryddig. De tøvet ikke med bagateller, sier Magga.

Fremover er det implementeringen av finnmarksloven som står i fokus for Sametinget. Magga har i dag trukket seg ut av politikken, men har fortsatt verv i kontrollkomiteen til Finnmarkseiendommen.

– Jeg må jo fortsatt følge med at alt går riktig for seg, smiler han.

Slakter språkkritikk

Fremover er det kun språket som er i fokus for Magga. Og selv om han ikke lenger ønsker å ytre seg for mye politisk, er han ikke sen med å kommentere språkdebatten som for tiden går i Karasjok. Der har både foreldre til norskspråklige barn og ulike fagpersoner uttalt seg negativt om Karasjok skoles harde satsning på samisk språk. Kritikerne mener dette vil skape problemer for elevenes tilpasningsevne i det norske samfunn etter endt grunnskolegang.

– At elevene vil få problemer er kun en spekulasjon. Fylkets utdanningsdirektør, Trygg Jakola, gikk også ut, og dette synes jeg hørtes rart ut. For hva er grunnlaget? Hvilke data er det disse uttalelsene baserer seg på? spør Magga.

Ifølge Magga viser nemlig forskning det motsatte; tospråklighet er positivt.

– Det er litt for lett å skylde på det samiske språk. Hvis dette virkelig er et problem er det skolens skyld, og ikke språket. Alle har rett til undervisning i sitt eget språk, i tillegg til et internasjonalt språk. Hvorfor pekes det ikke på engelsk som et problem? spør Magga retorisk.

Rørt og ydmyk

Under St. Olavs Orden-dekoreringen i Kautokeino kulturhus tirsdag var det flere som roste Maggas innsats gjennom over fire årtier. Talerne uttrykte stor respekt og anerkjennelse for hovedpersonen, og utmerkelsen var velfortjent ifølge samtlige hjerter.

En rørt Magga takket i særdeleshet sin kone for all støtte.

– Jeg er ydmyk og takknemlig for en slik ære som er vist meg. Dette er langt over hva jeg noensinne kunne forestilt meg å oppleve. Seremonien var nydelig, ikke for stiv, men akkurat passelig, sa han.

Akkurat slik det høver seg for en 68-er med røttene på Finnmarksvidda.

rm@fd.no