Anna Jensen har aldri vært noen stor fisker, men da mannen levde hørte laksefiske i Altaelva til blant sommerens faste innslag. Etter at hennes mann døde for 12 år siden, har hun holdt seg unna elva. Men i år bestemte hun seg for å prøve lykken, registrerte seg og ble trukket ut som nr. 99.

Det ble døgn i Jorra 29. juli, og med et slikt døgn er det aldri vanskelig å finne fiskekompiser i Alta. Adler Bårdsen og Oddvar Olsen var mer enn villige til å bli med på turen.

Grillen ble kald

- Vi ble advart om at mange hadde kommet tomhendt tilbake. Rådet var å ta med nok grillmat slik at vi kunne kose oss ved elvebredden, selv om det ble smått med laks. Men så kom et kraftig regnvær natta før. Det gjorde utslaget. Grillmaten ble kald før vi rakk å spise den. Fisken bet i ett, forteller en ivrig Anna Jensen.

Da fiskedøgnet gikk ut klokka 1200, lå det sju storlaks, ti grillse og åtte ørreter i båten. Den minste av storlaksene veide 7 kilo. De seks andre var over 10 - den største hele 15 kilo.

Bet på treningskast

- Jeg har aldri opplevd noe lignende, og det tror jeg ikke mine fiskekamerater heller har. Vi avsluttet fisket ved 11-tiden, og kompisene skulle lære meg å kaste med flue. Før flua tok vannet, hoppet en grillse opp og snappet den. Jeg fikk fingeren i klem og måtte på land for å få hjelp til å redde fingeren. Dermed mistet vi den fisken, forteller en gjenfrelst laksefisker.

Harr og ørret

En harr og en ørret på sju hekto ble resultatet av øvelseskastingen. Nå fleiper Anna Jensen med at hun nok må fortsette treningen på plenen for å unngå å få fisk.

Vel hjemme på campingplassen i Øvre Alta ble fiskene lagt ut for vasking og fordeling. Jensen forteller at turistene strømmet til og lurte på om dette var byens laksetorg.

Nabo med ALI

- Vi måtte sove ut og fordøye det hele før jeg dro ned til ALI (Alta Laksefiskeri IS) med fangstoppgaven. Der kunne Ivar Leinan fortelle at de hadde hørt rykter om storfangsten, men at han ikke ante at det var «naboen» som sto bak fiskehistorien, forteller Jensen.