...
TRIVES: Ospen spredte seg raskt da lauvmakken ryddet skogen for bjørk. Fylkesskogmester Helge Molvig sier folk kan oppleve en del til dels store, men midlertidige endringer i vegetasjonen etter et slikt angrep. Foto: Stian Hansen

Lauvmakken åpner for «nye» treslag

Lauvmakkens angrep på store områder med bjørkeskog har gitt rom for nye vekster. Spesielt ospen sprer seg nå i Finnmark.

Publisert 17.07.2012 kl 21:38 Oppdatert 17.07.2012 kl 21:47

Tips en venn på e-post:


...
MERKELIG: Ospen vekker undring rundt om i landet. Per Ingebrigtsen fra Båtsfjord stusset over dette eksemplaret. Foto: Inge Wahl
...
MYE LYNG: Vegetasjonen i skogbunnen har forandret seg de siste årene. Flere typer lyng, blomster og gress har fått bedre vekstvilkår. Foto: Stian Hansen
...
VOKSER FRITT: Det er flere grunner til at noen planter trives spesielt godt nå om dagene. Hundekjeksen koser seg når husdyr ikke beiter den ned lenger. Foto: Stian Hansen

Finnmarken har den siste tiden blitt kontaktet av flere friluftsmennesker som klør seg i hodet over merkelige trær de har kommet over.

Per Ingebrigtsen fra Båtsfjord kom over en osp, og lurte fælt på hva det var for et tre. Det grønt-skinnende treet sto høyt i en bakke, og blafret med sine grønne blader.

Også hytteeier Helge Stormo fra Vardø observerte plutselig en helt ny skog av unge osp som kom opp av lyngen.

– Jeg ga opp å telle da jeg kom til hundre, sier Stormo til finnmarken.no, som lurer på hvorfor det plutselig er så mange av dem.

Allsidig

Ospen har vært i Finnmark siden istiden, så en ny art er det ikke snakk om. Derimot har den hatt en betydelig frammarsj enkelte steder i fylket de siste årene.

Lauvmakken, også kjent som bjørkemåler, spiste og drepte store mengder bjørketrær på 2000-tallet. Rovdriften slapp mer lys ned på skogbunnen, og marken bidro med gjødsel.

Dette skapte gode vilkår for blant annet osp, som har blitt langt mer utbredt i spesielt Tana de siste årene.

Ospen etablerer seg raskt ved å skyte skudd fra rotsystemet. Fra samme tre kan den dermed spre seg med flere hundre eksemplarer som er genetisk likt mortreet. Treet liker seg best på god jord i skrånende terreng, der det er god drenering.

Som en skogbrann

Flere arter gress og blomster har også nytt godt av bedre tilgang på lys og næring. Fylkesskogmester Helge Molvig sier Finnmark har opplevd omfattende endringer i skogvegetasjonen.

– Dette er litt som etter en skogbrann. Plutselig blir det endring i vekstbetingelsene med mer lys og næring til skogbunnen, forteller han.

I en periode forsvinner lyngarter som blåbær og kråkebær til fordel for gress- og blomsterplanter. Når næringen etter hvert er oppbrukt kommer de gamle artene tilbake.

– Også bjørka kommer tilbake, så det skal bli spennende å se i hvilken grad ospen greier å holde sin nye posisjon, fortsetter han.

Bråkete blader

Molvig leter på bakken, og finner litt krøkebærlyng. Sammen med blåbærene ble det tynnet godt i arten under lauvmakkens herjinger.

Når den var ferdig med bjørka, gikk den på lyngen. Nå har makken vært borte i fire-fem år, og lyngen vender tilbake. Den vakre, lilla skogstorknebben er en annen art som nå er lett å finne og beundre.

– Folk kan forvente å finne mer blomster og urter i skogbunnen nå enn for få år siden. I tillegg kan man høre ospen nye steder. Bladene vibrerer i vinden for å riste vekk insekter. Når du hører den lyden, vet du det er osp du har med å gjøre, informerer Molvig.

Lauvmakken gjorde stor skade spesielt mellom 2003 og 2008. Store områder ble ryddet. Ospen sprer seg raskt og tjente på at makken drepte konkurrerende arter.

– Folk er ikke alltid så gode på treslag, og ospen er mye mer utbredt nå. Derfor er det ikke merkelig at noen tror det er snakk om en ny art i Finnmark, sier Molvig.

Vanskelig å si

I dag finnes ospen i alle Finnmarks kommuner med skog, og spesielt i Tana.?Et eksemplar vokser og trives like ved monumentbakken i Vadsø sentrum.

Klimaendringer påvirker også vegetasjonen.?Akkurat hvordan er vanskelig å si ennå. Molvig sier mange treslag trives best i litt varmere klima. Det gjør også parasitter som lauvmakk. Hvilke arter som vil gå fram eller tilbake er derfor usikkert. Dette er noe som debatteres heftig i Fylkesmannens korridorer.

Etegilde

Menneskenes bruk av miljøet påvirker også vegetasjonen. Hundekjeksen er mye vanligere i kulturlandskap nå enn for noen tiår siden. Det er ikke på grunn av global oppvarming eller parasitter. Når det er færre husdyr i urbane områder, blir ikke hundekjeksen beitet ned, og får bre seg mer fritt. Lauvmakkangrepene inntreffer med rundt ti års mellomrom og varer gjerne tre til fire år. Bjørka kan bli fullstendig ribbet for blader, og gamle trær kan dø av skaden.

I september og oktober kan man nattetid se voksne sommerfugler sverme rundt lyskilder. Etter å ha paret seg, legger hunnene egg på bjørkekvistene. Eggene klekker neste år ved løvsprett, og larvene begynner å ete på de nyutsprungne bladene.

På forsiden nå


...

Idol-Tara gir pappa høyt blodtrykk

Daglig leder Jon Arne Pettersen i Finnmark festivalarrangør sier til Finnmark Dagblad at de ønsker å booke Lakselvs egen Idol-stjerne til sommerens Midnattsrock. I mellomtiden gir hovedpersonen pappaen sin høyt blodtrykk...

SISTE

...

Mann sendt til sykehus etter å ha fått maursyre i ansiktet

Mann i 40-åra involvert i arbeidsulykke, bekrefter daglig leder (bildet).

Møtte ikke til soning, ble innhentet av politiet

Mann i 20-årene pågrepet i Alta.

...

Skalk lukene: Nå kommer stormen

Det meldes inntil 30 sekundmeter vind.