...
ENDELIG UTE: Transseksuelle Morten Linderoth alias Mariella Lind (59) kommer fra Bærum og har nettopp flyttet til Bugøynes. Kun noen få utvalgte vet om legningen hans og nå ber han om at resten av bygda aksepterer han som kvinne. Det er ikke lenge siden han kom ut av skapet , og til høsten starter han med operasjoner som skal gjøre ham til kvinne. Foto: Torjus Kleiven Kandal

Eneste transe i bygda

Kun et par stykker i bygda visste at Morten Linderoth (59) er trans-seksuell.

Publisert 16.07.2012 kl 21:20 Oppdatert 17.07.2012 kl 08:03

Tips en venn på e-post:


...
MORGENSTELLET: Hver dag setter Morten seg ved sminkebordet for å ta på øyenskygge og litt farge på leppene. Tre parykker er satt opp på stativ klar til bruk. Foto: Torjus Kleiven Kandal
...
HOBBY: På fritiden sin pleier Morten å ta seg en kajakktur. Foto: Torjus Kleiven Kandal

Nevene er kraftige og håndtrykket fast. Rundt øynene er det malt, vippene er fylt med maskara og på leppene er det smurt på med rødlig stift.

– Jeg kom ut av skapet for familie og nærmeste venner for snart fem år siden. Jeg har alltid vært en kvinne, bare født i feil kropp, forteller Morten Linderoth til Finnmarken. Han forvandles til Mariella Lind ved å ta på sminke, løspupper og høyhælte sko.

Bygdetranse

Morten har bodd i Finnmark de siste par årene, og nå har han flyttet til Bugøynes. Hans drøm er å kunne gå som dame overalt og samtidig føle seg vel blant folk. I byer som Roma og Milano er transseksuelle et vanlig syn i bybildet, men det er ikke tilfellet på Bugøynes.

– Jeg tar en sjanse ved å flytte hit. Jeg er helt forelsket i stedet og jeg håper på at folkene aksepterer den jeg er og ikke jager meg vekk med en gang, forteller Morten.

– Det er spennende å være den eneste transen, men selvfølgelige noen utfordringer. Jeg har ingen av mine nærmeste støttespillere her, sier Morten.

– Hva tror du lokalbefolkningen tenker, når de ser denne reportasjen i avisen?

– Noen vil nok bli provosert og jeg håper at de kan komme å snakke med meg, og ikke snakke dritt bak ryggen min.

I andre etasje er soverommet. Noen få herreklær ligger i et lukket skap, mens dameklærne henger klar til bruk og parykkene er satt opp på stativ.

Forelsket seg

Før han kom til fiskeværet bodde han i Nesseby hvor han kjørte melkebil. Bugøynes var på ruten hans og han forelsket seg fullstendig i plassen.

Det er bare huseieren og et par andre i bygda som vet om Mortens legning og de har støttet han.

– Jeg har også fått noen venner som ikke vet noe ennå. Det er av og til veldig vanskelig til forteller det. Jeg er redd at de skal ta avstand fra meg, sier han til Finnmarken.

– Samtidig har vennene mine krav på å få vite det, og jeg ber om unnskyldning til de jeg har nølt med å fortelle det til.

Han har bodd mange steder i Norge, og det var kjærligheten som førte ham til Finnmark. Nå har han flyttet alene inn i et helt hus på Bugøynes.

Han tar seg en spasertur på stranden og skuler opp mot husene.

– Se, der sitter noen og kikker bakom blomstene i vinduet.

Han er forberedt på det, det er jo ikke hver dag det flytter en transe til bygda med knapt 200 innbyggere.

Oppgjøret med seg selv

Morten er født og oppvokst i Bærum utenfor Oslo og merket i femte eller sjette klasse at han ikke var som de andre guttene i klassen.

– Jeg følte meg som en jente fanget i en guttekropp, sier han og tenner sigaretten. Morten har frem til midten av 50-årene hatt en konflikt inne i seg selv om hvem han er. – Jeg pleide å gå inn på rommet til søsteren min å ta på meg hennes klær, først da følte jeg meg vel, sier Morten og bretter opp ermene og tatoveringene kommer til syne.

– Etter jeg kom ut har familien min og barna mine backet meg fullt opp, forteller han.

Han har tre voksne barn og god kontakt med to av dem.

– Da jeg kom ut, fortalte moren min at hun hadde hatt mistanke om legningen min mens jeg var liten. Alt hadde vært så mye lettere da, sier han.

Moren hans ba om unnskyldning for at hun ikke tok opp tema med han i barndommen.

– Jeg legger ingen skyld på mamma, hun er en veldig god mor. Temaet er ganske tabubelagt, særlig den gangen, forteller Morten.

Ikke en av gutta

I oppveksten hadde han lite guttevenner men mange venninner. På skolen gikk det heller dårlig.

– Jeg ble mobbet for at jeg var så feminin. Det har satt sine spor, forteller han.

– Er du redd for at den følelsen kan blusse opp igjen nå?

– Finnmark har gjort meg sterkere på grunn av ærligheten til folk. At jeg nå går åpent ut, håper jeg er med på å unngå skittsnakk bak ryggen min. Baksnakking er det verste, sier han.

I Norge tenker mange at Oslo er den beste plassen for en trans-seksuell i ut av skapet-fasen, men for Morten er Oslo et vondt kapittel.

– Jeg har tidligere levd et hardt liv i Oslo, det er noe jeg ikke skal tilbake til.

Fastmonterte pupper

Morten bruker til vanlig ikke de mest feminine kvinneklærne, mange av dem kunne likeså godt vær herreklær. Han bruker heller ikke alltid løspuppene, men til høsten blir det andre saker.

– Jeg har solgt bil og båt for å kjøpe brystimplantat. Det gleder jeg med til, sier han som kan finne på å bruke store kjoler på fest, men til daglig er det helt alminnelig kvinneklær.

Allerede til høsten skal han til en privat klinikk i Oslo for å få lagt inn pupper, men penis blir fortsatt hengende en stund til.

– Jeg håper på å få kvinnelige kjønnsorganer i løpet av fem år. Det koster mye, så jeg må nok spare opp penger først, sier han.

Søknaden om navneendring til Mariella Lind er sendt og han har begynt å bruke navnet av og til.

– På internett heter jeg Mariella, men jeg presenterer meg som Morten til folk, forteller han.

Dronningen på veien

Selv om Morten endelig har funnet seg til rette i livet som kvinne, valgte han likevel et relativt macho yrke.

– Jeg elsker store biler og båter, forteller lastebilsjåføren til Finnmarken.

Han har i mange år kjørt lastebil i Europa og nå kjører han melkebil i Øst-Finnmark. Under uniformen er det alltid dameklær og løspupper.

– Det at jeg valgte er så mandig yrke kan ha noe med at jeg prøvde å undertrykke det kvinnelige i meg, men jeg elsker jobben min.

Han kjenner rundt ti andre transseksuelle i Finnmark og ber om at flere i hans situasjon kommer ut av skapet.

Nå har han tenkt å tilbringe livet i Bugøynes og drømmen er å kunne gå på butikken som kvinne og bli behandlet som alle andre.

– Jeg vil kun flytte én gang til, det er til kirkegården som er like ved. Skal det bli flere, må de kaste meg vekk herfra, avslutter Morten Linderoth eller Mariella Lind om du vil.

På forsiden nå


...

Finnmarksflyplasser økte mest

Mens flertallet av flyplassene opplevde nedgang i passasjertall, kunne to finnmarksflyplasser notere størst vekst.

...

Klar med bok om nordlendingers suksess

Porsangerværingen Robert Greiner har fullført en bok om nordnorske vinnerskaller. Blant dem er minst åtte finnmarkinger som gjør stor suksess utenfor Norge.

En av tre bilister i Finnmark tror de har fyllekjørt

- Alt for mange spekulerer i å kjøre bil etter bruk av alkohol eller trafikkfarlige legemidler.