Det er en viss lunkenhet å spore fra Avinors side i forhold til kravet om ny flyplass i Hammerfest-regionen. Det statlige selskapet som eier de statlige flyplassene, har gang på gang gitt uttrykk for at det er liten lønnsomhet i de fleste flyplassene i landet, og at det er Gardermoen som i praksis subsidierer driften av de fleste flystripene her til lands. Etter å ha gjort et stort poeng av at selskapet må ha en garanti fra politikerne i Kvalsund og Hammerfest om at en eventuell ny flyplass ikke må være lengre enn 1.199 meter, snudde Avinor i forbindelse med Nasjonal Transportplan og slo fast at en slik løsning med kortbane ikke er framtidsrettet.

Derfor vil Avinor ha ny utredning av alternative lokaliteter for en ny flyplass. Det burde være fort gjort, siden jobben allerede ble utført for sju-åtte år siden. Følgen av Avinors kursendring er at en flyplass med lengre rullebane nå blir vurdert, og kanskje er det alternativet på halvannen kilometer som er mest aktuelt på Grøtnes. Men det blir dyrt, ikke minst fordi det er enorme mengder med masse som må fylles ut i sjøen. Prisen er anslått til å ligge et sted mellom halvannen og to milliarder kroner. Stortinget kan vedta å bevilge penger til en utbygging, men ofte er det Avinor som må stå for finansieringen.

For det norske samfunnet må det imidlertid være en god investering. Petroleumsnæringen er inne i en enorm vekst og lengst i nord er det nettopp Hammerfest-regionen som er utpekt som senter. Lokalt vil det være av enorm betydning å ha kortest mulig reisetid, kombinert med flere avganger og tilgang til billige billetter. For storsamfunnet er det enda mer å tjene. For hver milliard Snøhvitgass som selges, havner 780 millioner i statskassa. Verdien på gassen fra Snøhvit er for øyeblikket nærmere 400 milliarder kroner. Det blir det velferd av, men da må også storsamfunnet være med og legge forholdene til rette.

Og det er egentlig unødvendig å nevne at Gardermoen er avhengig av de andre flyplassene for å ha trafikkvekst og tjene penger.