For to år siden begynte byggearbeidene på Ingøy. Det gamle anlegget var umoderne, og en ny virkelighet - og ikke minst EU-regler - krevde mer enn det gamle anlegget kunne levere. Nå står ett nytt Ingøy Fisk på kaia.

- Vi hadde ikke noe valg. Enten måtte vi bygge nytt, eller så måtte vi legge ned. En opprustning av det gamle anlegget ville ikke svare seg, forteller Erlend Hesten fra sitt enorme kontor i toppetasjen på det nye fiskebruket.

Utsikten er like stor. Hadde jorden vært flat, kunne han sett rett til Svalbard.

- Men det svarer seg ikke ennå. Til det er kostnadene for store, fortsetter han.

Kostnader han mener Råfisklaget må ta på seg mye skyld for.

- Prissystemet til Råfisklaget er unntatt konkurranse. Med en fast pris slik som nå vil fiskerne fortsette å trykke fisken på land uavhengig om det er kjøpere til fisken eller ikke, sier Hesten og forklarer.

- Vi må kjøpe for en høy fast pris inn til anlegget, men når vi selger er det markedet som bestemmer hva slags pris vi får for fisken. Det burde vært slik at markedet også kunne regulert prisen vi må betale fiskerne. Det ville justert prisen automatisk, for ingen fiskere ville gått ut på feltet når prisene var lave. Dermed ville mengden fisk på markedet blitt mindre, og prisene hadde økt igjen automatisk. Men det er vel lite trolig at Råfisklaget vil gi fra seg den eneretten de har, sier han lakonisk.

2002 ble et elendig år for fiskeindustrien. Ikke bare på Ingøy, ikke bare i Finnmark, men langs hele kysten.

- Prisene vi måtte betale var for høye i hele fjor. Jeg vet ikke om et eneste bruk som gikk godt i fjor, påpeker han.

Med et eneveldig Råfisklag, må andre løsninger til om det skal være mulig å få hjulene til å gå rundt på kysten. Hesten tror at dagens kvotereguleringer kan være nøkkelen.

- Hjemmebåtene burde kunne fiske fritt. I hvert fall de minste båtene. Det ville sikret tilgang av råstoff til fiskebrukene gjennom hele året, sier Hesten.

- Du er ikke redd for at havet da ville tømmes for fisk?

- Det er ikke sjarkflåten som tømmer havet, poengterer han.

Han tror også at en slik ordning ville sørget for tilflytting til mange småsteder.

- Ta Ingøy som et eksempel. Vi ligger nært et av verdens beste fiskefelt. Med fritt fiske for den minste kystflåten, ville vi kunne trukket til oss fiskere og deres familier til å bosette seg her. Ikke i hundretall, men kanskje kunne vi økt folketallet fra 30-40 til 60-70. Det ville gjort samfunnet her mindre sårbart. Det er levekår her til å sikre velstand til alle, men vi blir regulert til fattigfant, understreker Erlend Hesten.