En rekke kommuner i Finnmark kan bli tvunget til å gjøre som på oljeplattformene for å greie å gi et tilstrekkelig tilbud til de syke og eldre i framtiden.

Fram til 2060 kommer antallet innbyggere i Norge over 67 år til å vokse fra 0,6 til 1,5 millioner, altså mer enn en fordobling. Årsaken er blant annet høye fødselskull og økende levealder, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Det skaper store utfordringer for mange små kommuner i Finnmark og ellers på kysten.

Tufjord-modellen

For samtidig som vi blir eldre og lever lengre, minker folketallet i mange små kommuner.

Konsekvensen er at det blir færre til å ta seg av kommunale oppgaver, som eldreomsorg.

Forskningsdirektør Sveinung Eikeland i Norut Alta tror mange samfunn i Finnmark etter hvert vil bli tvunget til å bruke det han kaller Tufjord-modellen, hvor arbeidere blir fløyet inn.

- I framtida vil vi se flere pendlersamfunn. Folk har vært mobile lenge, men i en 15-20-årsperiode er det ikke usannsynlig med pendlere til omsorgsyrker, sier Eikeland til Finnmark Dagblad.

Eikeland deltok denne måneden i konferanse «Kystsamfunn i endring» i Honningsvåg, hvor han så i glasskula. Konklusjonen er at mange småkommuner snart ikke vil ha folk og kompetanse til å ta seg av mange kommunale oppgaver.

Offshore

Samhandlingsreformen, hvor oppgaver overføres fra sykehusene til kommunene, kan bli vanskelig å løse for flere kommuner, tror han. Reformen stiller ekstra krav til den kommunale helsetjenesten. At vi også lever lengre og er friskere, fører til at Norut-direktøren tror mer av ressursene i framtida kommer til å bli brukt på omsorg.

Norut mener vi framover også må vente at konkurransen om innbyggere og kompetent arbeidskraft blir hardere.

Han tror konsekvensen blir at vi får rene operasjonssamfunn, som på oljeplattformer, hvor arbeiderne fraktes ut og jobber i en periode.

- Man må fly folk inn, som i offshorenæringen. Operasjoner kan gjøres over store avstander, sier han og viser ikke bare til Tufjord-bruket, men også til Vardø, hvor det har vært vanskelig å skaffe arbeidskraft til offentlige arbeidsplasser. Flere andre kommuner har de samme problemene.

I Honningsvåg tegnet han et scenario hvor sysselsettingen innenfor helse og omsorg vil øke kraftig framover.

- Trussel

Venstres parlamentariske leder i Stortinget, Trine Skei Grande mener samhandlingsreformen er en trussel mot lokaldemokratiet og mener det er umulig med dagens kommunestruktur å gjennomføre en vellykket reform. Venstre vil at flere offentlige oppgaver blir desentralisert fra staten til kommunene, men slår fast at det krever en ny kommunestruktur.

- Allerede i dag ser man at enkelte kommuner har store problemer med å skaffe tilveie kompetent arbeidskraft, spesielt innen helsesektoren. Mange kommuner sliter med å utføre stadig mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester fordi de ikke har tilstrekkelig med kompetanse, sier Skei Grande til Nationen.

På høstkonferansen til KS Sogn og Fjordane mandag lovte kommunalminister Liv Signe Navarsete at hu vil kjempe for økonomiske rammer som er gode nok for kommunene, samtidig som hun slo fast at det blir uaktuelt å slå kommuner sammen med tvang.

Overfor Bergens Tidende innrømmer hun imidlertid at sammenslåing kan løse noen problemer enkelte steder, men hun gjør det samtidig klart at det ikke løser alle problemer automatisk.

Nye tendenser

- Jeg vet ikke hvordan det vil gå med kommunene, men det vil skape et press på kommunesammenslåing, sier Sveinung Eikeland.

- Tror du det blir flere sammenslåinger?

- Jeg tror særlig rundt samhandlingsreformen at det er politikere som vil se etter sammenslåing.

Det er de store plassene som vil være vinnere i kampen om innbyggere og kompetanse, men ifølge Norut-direktøren er det en god nyhet at vi nå ser tendenser til at også halvstore plasser og bygder blir mer attraktive, enn for få år siden. Årsaken er at flere søker trygghet for familien. Dessuten ser kvinneflukten til Oslo ut for ha stoppe opp.