Innen få tiår spår reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta at det må velges mellom reindrift og mineralvirksomhet.

Tap av beiteareal er av reindrifta verden over utpekt som den største utfordringen den tradisjonsrike næringen står overfor. Reindriftsfolk fra hele verden har denne vært samlet til verdenskongress i Kautokeino. Målet er å finne løsninger for overleve i fremtiden.

I Finnmark vil økt mineralvirksomhet skape store problemer for reindrifta. Berggrunnen er beregnet til å inneholde verdier for milliarder, men konflikten med reindrifta er stor. Interesserte gruveselskaper står foreløpig utenfor, og vurderer fordelene opp mot ulempene ved å gå inn i fylket.

Siste nomadiske næring

Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta spår at med dagens hastighet kan reindrifta innen få tiår risikere å måtte legge ned i enkelte områder.

– Med den hyppigheten vi ser at reindrifta mister areal er det min personlige mening. Man må velge. Enten eller, sier Hætta.

– Det er synd at reindrifta taper areal. Det er den siste nomadiske næringen igjen i Europa. Jeg har heller ikke tro på en annen organisering av reindrifta. Reinen er nomadisk i sin atferd, og søker naturlig vandringer, sier hun.

Vil ha urfolksvederlag

En ny minerallov skal bedre ta vare på alle berørte parters interesser. Lovarbeidet har tatt mange år, men foreløpig klarer ikke Sametinget og regjeringen å bli enige om innholdet. Særlig kravet fra Sametinget om et eget urfolksvederlag holder loven tilbake.

Regjeringen ser for seg en forhøyet grunneieravgift i Finnmark istedenfor, men Sametinget står på sitt. De vil at en avgift fra mineralvirksomhet i samiske områder skal komme hele den samiske befolkningen til gode.

Velger reindrifta

Sametingsrepresentant Per A. Bæhr for Flyttsamelista mener reindrifta kan leve side om side med mineralvirksomhet, men da må det på plass bedre dialog og bedre tilpassing av gruvedriften. Slik utviklingen er i dag mener han reindriften er dømt til å tape.

– Beitearealene er allerede presset for mye. En forskningsrapport viser at om 50 år er reindrifta borte i Norge. Det betyr at vi allerede i dag står foran tøffe valg, sier han.

Bæhr er ikke i tvil om hva han velger.

– Jeg velger reindrifta. Den har vært her lengst og har skapt samfunnene vi har i dag. Mineralvirksomhet er mer usikkert. Se bare på Bidjovagge. Der drev man gruvedrift, men i dag er det ingenting igjen. Reindrifta er fortsatt levedyktig, sier Bæhr.

Han støtter kravet om urfolksvederlag, men synes det øvrige innholdet i loven virker godt. Da trekker han særlig fram at reindrifta skal involveres tidlig ved eventuell gruvedrift.

Håper ikke på få funn

Nils Henrik Sara i Norske Reindriftssamers Landsforbund er også fornøyd med at reindrifta virker å få en sentral plass i den nye mineralloven.

– Men jeg ser helst at de ikke finner noe, smiler han.

Om Sametinget skal ha et urfolksvederlag har han ikke så mange meninger om, men støtter prinsippet om kompensasjon til de som blir berørt.

– Det gjelder ikke bare reindrifta, men alle. For eksempel jordbruket, sier Sara.

– Må følge ILO

Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta mener det ikke er heldig om Stortinget vedtar en lov som Sametinget ikke godkjenner. Han viser til at et urfolksvederlag gir likhet for alle samiske områder, og at pengene kan gå til samfunnsoppbygging eller som kompensasjon til næringer som blir skadelidende.

– Urfolksvederlaget er viktig, og er en del av ILO-konvensjonen. Man kan ikke bare godta konvensjonen og ikke følge innholdet. Da skaper man bare et positivt bilde utad som ikke stemmer med virkeligheten, sier han.