Stadig flere hytter går opp i flammer, og påsken er høyrisikotid.
137 hytter brant i fjor. Ikke siden 1993 er det registrert flere slike branner på ett år, viser en oversikt fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Bare i løpet av de fire siste årene har minst 12 personer omkommet i hyttebranner.
Samtidig fortsetter hyttebyggingen i stort monn. Årlig ferdigstilles om lag 5.000 nye fritidsboliger, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Hytteeiere kan ikke ta for gitt at de vil få hjelp fra lokalt brannvesen hvis det begynner å brenne, påpeker Dagfinn Kalheim, administrerende direktør i Norsk brannvernforening.
– Vi opplever at kommuner som er flinke til å bygge ut hyttefelt, ikke er like opptatt av å bygge opp en god nok brannberedskap når hyttene tas i bruk til høytidene, sier Kalheim.
Samtidig ligger mange hytter så langt unna at brannvesenet uansett ikke vil rekke fram før det er for sent.
– I løpet av tre til sju minutter kan det være full overtenning. I små kommuner med tilkallingsbrannvesen, kan det fort ta en halv time før brannvesenet kommer. Ofte brenner derfor hyttene helt ned, forteller Kalheim.
Konsekvensen er at hytteeiere i større grad enn boligeiere, må være innstilt på å slokke eventuelle branner selv. Det som i stedet skjer, er at hytteeiere bidrar til branner.
– Både jul og påske er det mange branntilløp i hytter. Branner oppstår når folk fyrer opp i ildsteder, også for å lage mat, tenner levende lys og drikker alkohol, noe som sløver aktsomheten, forteller Kalheim.
Samtidig er mange hytter de reneste brannfeller.
– Flere ordner selv med de elektriske anleggene på hytta enn hjemme. Det er ikke like lett å få en elektriker til å komme til fjells som til boligen i byen. De siste årene er mange hytter dessuten blitt utstyrt med flere apparater som krever strøm. Gamle anlegg blir dermed belastet mye mer enn de er bygget for å tåle, sier Kalheim.
Samtidig slurves det med feiing av piper, fordi også dette er en oppgave hytteeierne selv må ta seg av.
Hadde bare folk forholdt seg til de mange farene, kunne en god del branntilløp blitt kvalt i fødselen, men slik er det ikke. Så mye som hver fjerde hytte mangler en fungerende røykvarsler, viser en undersøkelse gjennomført av Norsk brannvernforening og TrygVesta.
– Når røykvarsleren begynner å pipe fordi batteriet er utgått på dato, er det ikke alltid folk på hytta. Jeg vil derfor oppfordre alle til å sjekke at røykvarsleren virkelig virker, så fort man kommer fram til hytta, sier informasjonssjef Ingrid Holm Svendsen i TrygVesta.
Et annet sikkerhetsproblem er mangelen på slokkeutstyr.
– Når du ikke kan regne med assistanse fra brannvesenet, må du sørge for å ha tilstrekkelig med slokkeutstyr. Et pulverapparat varer i bare noen sekunder. Vi anbefaler derfor flere apparater i hver hytte, sier Kalheim.
Dette skjer i Vest-Finnmark | ||