Siden 1994 skal rovdyr ha drept 423.001 reinsdyr i Finnmark. Staten har erstattet 22,7 prosent, og bare 1,9 prosent av alle disse meldte rovdyrtapene er dokumentert.

161 mill. kr

Staten har betalt ut 161 millioner kroner i erstatninger siden reindriftsåret 1994/95 for gaupas, jerven, kongeørnas, ulven og bjørnens herjinger i reinflokker. Det vil si påtatt seg ansvaret for 96.296 av reinsdyrene som rovdyrene skal ha drept, viser en oversikt Finnmark Dagblad har innhentet fra Fylkesmannen i Finnmark.

At staten ikke dekker alle erstatningskravene, skyldes strenge forskrifter som krever både skjønn og matematiske beregninger, og utbetalingene har sammenheng med hvor mye som lar seg dokumentere.

Må finne dyrene

– Forskriftene sier at minimum fem prosent av den totale erstatningen for rovdyrtapene skal dokumenteres, forklarer seksjonsleder Paul A. Nilsen ved Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark.

Ansvarlig for å finne kadavre etter glupske rovdyrs herjinger påhviler reineieren selv. Det betyr at de selv må ut og lete. Og når det som er igjen av kadavrene blir funnet, er det statens naturoppsyns (SNO) oppgave å rykke ut og finne mulig dødsårsak.

– Vi registrerte i fjor over 1200 kadavre, forteller naturoppsyn Ken Gøran Uglebakken hos SNO. 480 av disse er dokumentert som skader som følge av fredet rovvilt.

– Men det er hevet over enhver tvil at rovdyrene tar mer enn dette, mener Ken Gøran Uglebakken hos Statens naturoppsyn, som har som oppgave å rykke ut når meldinger om kadavre kommer.

– Jerven verst

Ifølge Statens naturoppsyns mann i Alta er jerven kanskje det verste rovdyret i reinflokken.

– Men gaupa er også en god nummer to, og ørna er ganske høyt oppe når det gjelder tapene i reinflokken. I tillegg har vi også noe bjørn og ulv i fylket, fastslår han.

Hvilke rovdyr, og hvor store bestandene skal være i Finnmark, har Stortinget bestemt i Stortingsmelding 15 i 2004. Ifølge ham ligger bestanden av jerv nå over dette, gaupa under, og når det gjelder kongeørn er man ikke helt sikker.

– Heller ikke bestanden av bjørn har vi nådd, og ulv skal vi ikke ha selv om det er dokumentert at vi har det i Finnmark. Hvor mange dyr varierer, for dette er streifdyr som kommer over fra Finland. Blant annet har SNO drevet å spore ulv i blant annet Anarjokka i hele januar og februar, forklarer Uglebakken.

5.700 dyr årlig

Siden reindriftsåret 1994/95 har Fylkesmannen altså avgjort 88.000 av erstatningssakene ved skjønn, og dokumentert 8000 av rovdyrdrapene. Men hvert eneste år siden da har reindriftsnæringen selv søkt om erstatning for 16.000 til 46.000 drap årlig.

I reindriftsårene 1999/00 og 2000/01 erstattet Staten nesten 14.000 dyr, men årene før og etter ligger snittet årlig på rundt 5.700 dyr som er erstattet.

Men selv om antallet meldte tap økte i fjor i forhold til reindriftsåret før, sank likevel erstatningsutbetalingene fra Staten fra 20,5 millioner kroner i 2006/07 til 15,1 millioner kroner i 2007/08.

I gjennomsnitt fikk reineieren 1.974 kroner i erstatning per dyr, og dette er bare 28 kroner mer enn gjennomsnittet var i 1994/95.

Fra 1995 og fram til 2001 var gjennomsnittet for erstatningene under 1.500 kroner per dyr, og samlet under ett har reineierne ikke fått mer 1.675 kroner i erstatning per dyr det er innvilget erstatning for.

Glipp av 550 mill.?

Dette betyr at dersom tapene som det er søkt erstatning for er riktige, og vi nøkternt legger gjennomsnittet for erstatningsutbetalingene til grunn, har næringen totalt sett gått glipp av ca 550 millioner kroner i erstatninger.

– At så få erstattes i forhold til innmeldte tap betyr vel at reindriftsnæringen kan ha gått glipp av store beløp i erstatning?

– Du kan godt si det, men samtidig kan vi si også si at jo mer som kan dokumenteres. Jo mer av tapene blir erstattet, svarer seksjonsleder Paul A. Nilsen hos Fylkesmannen i Finnmark.

– Skyldes det at staten mener tapene høres usannsynlige ut når så lite i forhold til innmeldte tap dekkes?

– Jeg vil ikke ha noen formening om det. Det vi har formeninger om er hva som er dokumentert. Det vil si de fem prosentene, som gjør at vi kan dekke de andre 95 prosentene basert på skjønn. Dette er vår matematikk oppe i det hele, slår seksjonsleder Paul A. Nilsen fast.

Hva mener du om størrelsen på erstatningen? Kommentér det her: