Det kom fram under folkemøtet i bygda fredag som Finnmark Journalistlag hadde tatt initiativ til. Emnet var medias dekning av alt som kom fram og skjedde etter at varaordføreren i romjula 2005 ble siktet for seksuell omgang med mindreårige. Siden er mange blitt siktet, og de første, inklusive tidligere varaordfører, er dømt i saken.

– Det er viktig med åpenhet, var den klare meldingen fra Aslak Mikal Mienna, leder av manneforeningen Dievddut. Han var en av i alt sju deltakere i panelet. De andre var politimester Arild Aaserød, ordfører Klemet Erland Hætta i Kautokeino, ansvarlig redaktør Kåre M. Hansen, Finnmark Dagblad, ansvarlig redaktør Rolf Edmund Lund, Altaposten, rektor Ellen J. Sara Eira, Kautokeino ungdomsskole, psykolog Margrethe Bals, og Berit Louise Utsi, søster av en fra Masi som for tre år siden feilaktig ble mistenkt for overgrep.

30 i salen

Folkemøtet samlet om lag 30 personer, hvorav halvparten var journalister, inklusive de som dekket møtet.

Gjennomgangstonen var at pressen ved enkelte tilfeller har hatt noen overtramp og har kommet med for mye unødvendige detaljer, men at åpenhet i slike saker er det viktigste.

– Det er viktig å fortelle om sakene, sier Aslak Mikal Mienna, leder i Dievddut. Ordføreren er enig:

– Det er veldig bra at man tør å snakke om dette, sier Klemet Erland Hætta. Og får støtte av psykolog Margrethe Bals.

– Dekningen fra medias side har ikke vært ensidig negativ. Det er viktig med åpenhet, men også viktig å være bevisst måten det blir fremstilt på, sier psykolog Margrethe Bals.

Mer åpent

– I Kautokeino har man ikke vært vant til å ha åpenhet og snakke om seksualitet og sexovergrep. Blant samer er det mer tabu enn hos nordmenn generelt til å snakke om slikt, sier hun. Og fortsetter:

– Mange ting kunne vært gjort annerledes i medias dekning av overgrepsakene her, men det er blitt mer åpenhet og guts i Kautokeino-samfunnet nå enn før. Kommunen har satt i gang flere gode tiltak for å få et bedre samfunn, sier hun.

Det er selvfølgelig ordfører Klemet Erland Hætta glad for.

– Jeg merker stor forskjell fra i fjor til nå, og ser positivt på framtiden. Vi har fått Farmen-Mikkel, og folk forbinder nå Kautokeino med andre ting enn overgrep, sier han. Noe av forklaringen kan ifølge ham være denne:

– Carl I. Hagen skal ha sagt at mennesket bare husker et halvt år av gangen.

Ydmyk

– Det finnes ingen fasitsvar for hvordan man skal dekke slike typer saker. Det vil være stort informasjonsbehov, og medias dekning er viktig samfunnsmessig, sier redaktør Rolf Edmund Lund.

– Jeg har sett gjennom alt vi har skrevet. Den forsømmelsen vi imidlertid har gjort her, er at vi ikke tok tak i saken tidligere. Vi har opp gjennom årene, allerede fra 1989, fått tips om et kulturelt problem i Kautokeino. Vi har vært bevisstløse, og jeg tenker på hvor mange ofre vi har sveket, sier han.

– Dette var et viktig møte, og nyttig for oss å ta med oss, sier Kåre M. Hansen i Finnmark Dagblad.

– Det er bare å erkjenne at Kautokeino har fått tøff behandling av media. Vi har ikke evaluert vår dekning av saken, men vi har nok gjort feil, og må forsøke å lære av det, sier Finnmark Dagblad-redaktøren.

Leder Trine Hamran i Finnmark Journalistlag hadde idéen om å arrangere et folkemøte om temaet.

– Jeg skulle gjerne sett at flere journalister kom hit. Det er viktig for journalister å reflektere over jobben man gjør, sier hun.