Opprinnelig hadde foreningen USKAV rundt tre hundre medlemmer da de for 25 år siden startet kampen for at samer og kvener skulle få erstatning for tapt skolegang under andre verdenskrig.

I dag er nesten halvparten av medlemmene avgått med døden, og selv om de to foreningskvinnene Elmine Valkepää og Sara Tornesis Bongo er blant de som til nå er innvilget 70.000 kroner i erstatning, så har de aller fleste som søkte erstatning for mange år siden ennå ikke fått noe svar.

– Mistenkeliggjøres

I januar fikk disse beskjed om at de må vente minst åtte måneder til på svar. Da har det gått to og ett halvt år siden Stortinget vedtok å gi erstatning, og forklaringen som gies er mange nye søknader.

– Men dette kan ikke brukes mot dem som har søkt for mange år siden, og Stortingets vedtak var en innrømmelse av at vi hadde rett hele tida. Denne innrømmelsen viser at myndighetene hele tiden har gjort feil når de tidligere avviste kravet vårt, skriver Elmine Valkeapää og Sara Tornesis Bongo i et brev til Justisdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justissekretariatene, Utdanningsdirektoratet og Billighetserstatningsutvalget.

Her påpeker samekvinnene at når Stortinget har vedtatt å gi erstatning, så opplever foreningen det som feil at de samme organene som tidligere avviste kravet, nå skal behandle hver enkelt søknad.

– Og dette gjør de på en måte hvor vi føler oss mistenkeliggjort, mener foreningen, som er av den oppfatning av at det må være helt unødvendig å innhente sakkyndige uttalelser og vurderinger.

Ber om at alle får

– Det er forlengst dokumentert at så godt som alle samisktalende i de aktuelle årsklassene tapte mer enn halvannet års skolegang, og har derfor etter Stortingets vedtak rett til erstatning. Det er derfor ikke nødvendig med noen egne undersøkelser for hver enkelt, påpeker Valkeapää, og legger til at dette bare er med på å forsinke saken ytterligere.

Foreningen mener at erstatningssummen på 70.000 kroner, som noen få nå har fått er svært lav i forhold til det mange har tapt, og at det derfor ikke burde være noe problem for staten å innvilge den samme summen til absolutt alle som har søkt om erstatning.

– En slik sum vil knapt merkes i forhold til statens inntekter og utgifter. Vi ber derfor om at man nå skjærer gjennom og gir dette til alle uten å bruke tid på unødvendige undersøkelser. La oss slippe å se at flere dør mens de venter. Nå har de som tapte skolegang lidd nok, slår hun fast.