En gjennomgang Dagsavisen har gjort av saker som er skrevet om i media de siste seks årene, viser at minst 28 personer med verv i politiske partier har brutt loven. Da er det ikke regnet med alle som er anmeldt, saksøkt, siktet eller tiltalt, hvilket ville gitt et mye høyere tall.

De groveste forbrytelsene som politikerne er dømt for, er drap, overgrep mot barn, spritsmugling og vold. Det er bare uker siden en Ap-politiker tilsto å ha forgrepet seg på flere gutter mellom 13-15 år.

Andre har fått mindre riper i lakken, for eksempel KrF-politiker Lars Rises fartsbot og Venstre-nestleder Olaf Thommessens bot for svart arbeid.

Det er politikere i partier både fra høyre- og venstresiden som begår lovbrudd. Høyre er det eneste store partiet som ikke er representert på listen.

Partiet med flest lovbrytere er Frp. I løpet av de siste seks årene er 12 Frp-ere dømt for alt fra drap til underslag. Til sammenligning er fem personer fra Ap dømt, mens det er tre fra KrF.

«Fullstendig useriøst»

Frp-ledelsen mener at det er medienes skyld at Frp-erne kommer så dårlig ut.

– Det er vårt bestemte inntrykk at media skriver mer om Frp-ere som gjør kriminelle ting, enn om andre partiers representanter som gjør noe kriminelt. Det henger sammen med journalistenes politiske sympatier. Jeg synes derfor det er fullstendig useriøst og amatørmessig å bygge en undersøkelse på de saker som er omtalt i media, sier Geir Mo, generalsekretær i Frp.

Frp har retningslinjer for hvordan det skal forholde seg når partimedlemmer blir dømt for kriminelle forhold, men det er ingen automatikk i at personen blir ekskludert.

– Det er en individuell vurdering fra sak til sak, sier Mo.

Han tror ikke det er mulig å unngå at folk med kriminell bakgrunn melder seg inn i partiet.

– Det er ingen krav til vandelsattest for å engasjere seg i et parti. Ingen partier eller organisasjoner kan finne ut om en person er straffedømt før vedkommende blir medlem. Dessuten bør det være sånn at de som har gjort opp for seg må kunne være samfunnsborgere og engasjere seg politisk, sier Mo.

En av de mest omtalte lovbryterne i Frp, Martin Schanche, ville ikke kommentere sitt svingslag mot en Ap-politiker i 2003 til Dagsavisen.

«Må ha tillit»

KrF har fått tre av sine politikere dømt de siste seks årene. Spesielt i 2003 blåste det rundt partiet. Da ble en politiker tatt for medvirkning til drap og en annen innrømmet seksuell trakassering.

– Vi hadde et tøft år i 2003 med saker som fikk stor oppmerksomhet i media. De sakene gjorde at vi ble mer bevisst på at dette kan skje. Vi evaluerte partiets retningslinjer og forbedret disse, sier Inger Helene Venås, generalsekretær i KrF.

Hun tror at folkevalgte trenger stor tillit for å kunne gjøre jobben sin.

– Vårt parti er i utgangspunktet åpent for alle, men når du skal være folkevalgt for oss, så er det et tillitsspørsmål. Å være folkevalgt er en helt spesielle oppgave. Det krever at du har en vandel som er i tråd med den tilliten som er vist, sier Venås. (ANB)