Gårsdagens arrestasjon markerer den sjuende voldtektssaken i Kautokeino. Tilfellene strekker seg flere år tilbake i tid, men det er det siste året at lensmannskontoret for foretatt pågripelser.

Tidligere sametingspresident, nå professor i samisk språk, Ole Henrik Magga, er bekymret for at de mange voldtektssakene kan føre til at en samlet Kautokeino-befolkning skal komme ut av balanse.

- Man må iverksette et langsiktig arbeid, der man først og fremst må ta vare på den oppvoksende slekt. Innerst inne er det vel ingen som har trodd at slikt kunne skje i en slik skala. Omfanget av denne saken overrasker meg, sier han.

Magga legger imidlertid til at det finnes eksempler fra urfolkssamfunn i andre land der sexmisbruk av mindreårige ikke er ukjent.

- Dessverre er det slik. Men jeg hadde aldri forestilt meg at Kautokeino skulle bli en del av en slik statistikk. Nå må vi få etablert en grunnleggende respekt for menneskeverdet i Kautokeino. Dette er fryktelig leit, spesielt for de mange menneskeskjebnene som er rammet, sier Magga.

Vestfinnmark politidistrikt fremstilte i går en nå 28 år gammel mann fra Kautokeino for varetektsfengsling, siktet for voldtekt av en 14 år gammel jente i 2001.

Med den siste siktelsen er i alt sju menn i Kautokeino siktet etter at omfattende overgrep i lokalsamfunnet kom i søkelyset i januar.

Alle har ifølge politiet forgrepet seg på mindreårige jenter.

Kommunens egen varaordfører var den første som ble siktet i saken på nyåret. Det lokale politiet har fått hjelp av Kripos for å avdekke det som etter hvert viste seg å være en lang rekke overgrep.

Sexolog Dagfinn Sørensen fra Tromsø er rystet over de mange sakene i Kautokeino, og mener voldtektene kan få dramatiske konsekvenser for lokalsamfunnet.

- Med så mange saker som dette, er det jo nødt til å være et høyt antall mennesker involvert. Kautokeino er en relativt liten kommune, og sakene kan skape dramatiske følger for tilliten innbyggerne i mellom, sier Sørensen.

Han jobber som spesialist i klinisk sexologi i Tromsø. Sørensen medgir at det er sjelden kost å få høre omfanget i Kautokeino-sakene.

- Det som nå er viktig, er at det offentlige helseapparatet mobiliserer, aller helst med bistand utenfra. Åpenhet vil være et nøkkelord, det samme vil det være å se handlinger i flere arenaer, mener Sørensen.

- Hva mener du?

- Lærerne må tematisere problematikken på flere måter. Det kan være å forholde seg til de berørte parter, spesielt med tanke på å beskytte disse mot baksnakking og stigmatisering.

- Hva med de voksne?

- Her har man kanskje en større utfordring. De voksne har færre arenaer der man kan snakke fritt. Det finnes ingen naturlige samlingspunkter for denne delen av befolkningen. I tillegg må man ikke glemme pårørende. Med tanke på omfanget av denne saken, betyr det at man etter hvert har fått et høyt antall mennesker på begge sider som med stor sannsynlighet trenger bistand, understreker Sørensen.