- Jeg ble utbrent i jobben som sosialkonsulent og måtte finne på noe nytt. Helt siden jeg var i midten av 20-årene har soneterapi interessert meg, men jeg trodde aldri at man kunne leve av det, smiler Ingrid Jensen, mens «prøvepasient» Cecilie Johansen fra Tromsø ligger klar på benken for å la seg bli behandlet.

- Jeg har aldri prøvd dette før, og er spent på hva det går ut på, medgir Cecilie. Etterfulgt av lyder som røper at hun i alle fall liker behandlingen hun får.

Tredimensjonal

- Behandlingen er i hvert fall behagelig. Det gjør litt vondt enkelte steder, men det er kjempedeilig å bli knødd på. Bare velværen man får med på kjøpet er det verdt å betale for, sier Cecilie, uten at hun kan gå god for at behandlingsmetoden virker medisinsk noe som Ingrid bestemt mener den gjør.

- Det jeg driver på med kalles tredjedimensjonal soneterapi, basert på årtusen gamle metoder. Anatomisk er foten bygd opp ganske likt kroppen. Det vil si at under foten finner vi nervesystemene til resten av kroppen, hevder Ingrid, mens hun gnir på punkter under foten til Cecilie som skal være nervene til hele mage- og tarmsystemet.

- For at dette skal virke på forskjellige plager som lar seg behandle på denne måten må pasienten ha 6-8 timer, og eventuelt oppfølging senere med én time per måned. Soneterapi er indre massasje, og tar også bort avfallsstoffer i kroppen, fortsetter Ingrid.

Forskjellige tilbud

- Jeg driver på med flere behandlingsmetoder, og har derfor utdannet meg både innen soneterapi, akupunktur og kopping. I august er jeg i tillegg ferdig med tankefeltsterapiutdannelsen. For å kunne leve av dette på et lite sted som Hasvik, må jeg ha flere forskjellige behandlingstilbud, forklarer Ingrid, som har innredet hele underetasjen i bolighuset til en liten klinikk.

- Støtte til innkjøp av utstyr fikk jeg gjennom HUT, det kom som en positiv overraskelse. Faktisk halvparten av etableringskostnadene fikk jeg dekket, uten at jeg hadde regnet med det, røper Jensen, som så vidt har kommet i gang med praksisen.

- Noen kunder har det allerede blitt, men det gjenstår å se om det er mulig å leve av dette her på Sørøya. Foreløpig kan jeg ikke det, men det spørs når tilbudet er innarbeidet. For jeg har hittil bare fått positive tilbakemeldinger fra mine pasienter, slår Ingrid fast.