Krisen i Vest-Finnmark krisesenter ser ut til å være løst. Løsningen blir to selvstendige sentre, ett i Hammerfest og ett i Alta under et felles styre.
Tidligere i år lå det an til krise innen krisesentertjenesten i Vest-Finnmark. Etter uenighet og en del avisskriverier om senteret i Hammerfest og krisetelefonen i Alta, kom det politiske signaler fra Alta om å si opp avtalen med virkning fra kommende årsskifte. Nå foreslår krisesenterets styre en omorganisering til to likeverdige sentre. Alta formannskap er enig.
Enten eller
- Vi så vel i grunnen bare to utganger på denne saken, en deling slik vi har foreslått, eller at Alta rev seg løs og etablerte ett senter for seg sjøl. Det siste ville rive i stykker et samarbeid som er viktig for hele regionen, noe ingen ville være tjent med, mener styreleder Grethe Ernø Johansen i Vest-Finnmark krisesenter.
Alta formannskap sier ja og forutsetter et regionalt styre for begge sentrene. Sentrene skal ha økonomiske rammer ut fra befolkningsgrunnlaget, og de skal ha hver sin ledelse med likeverdighet i ansvar og samme status i forhold til styret.
- God løsning
Grethe E. Johansen tror dette blir en god løsning for Vest-Finnmark krisesenter. Selv om antall brukere i Alta i dag er i minste laget, mener styrelederen det skjuler seg store mørketall i fylkets største by. Hun mener nærhet til senteret gjør det lettere å ta kontakt, og at antall brukere dermed vil øke. Både Alta og Hammerfest har mye vold. Begge har en flerkulturell befolkning med forholdsvis mange innvandrere. Alt dette er ting som gjør at styrelederen tror behovet er stort, også i Alta.
- Vil et senter i Alta true dagens senter i Hammerfest?
- På ingen måte. Jeg tror det vil styrke jobben vi gjør for vår målgruppe, kvinner og barn som utsettes for psykisk eller fysisk mishandling og vold. Vi må også se på om sentrene kan driv e med andre oppgaver, for eksempel i forhold til funksjonshemmede og incestrammede barn. Oppfølging er også et stort behov, mener Ernø Johansen.
- Kanskje billigere
- To separate sentre med hver sin ledelse vil vel bli noe dyrere enn ett senter med en ledelse. Har kommunene tatt høyde for dette når de har sagt ja til forslaget?
- Det er slett ikke sikkert det blir dyrere for eierkommunen. Stortinget behandler nå et forslag om at Staten skal dekke 80 prosent av utgiftene mens kommunene står for 20. I dag er det 50-50. Går dette forslaget igjennom kan vi faktisk få en bedre krisenterløsning samtidig som kommunene sparer penger i forhold til dagens situasjon, forklarer Grethe Ernø Johansen.
Klart om ett år
Styret har fått ja fra de fleste av eierkommunene. Et par har ikke rukket å behandle forslaget, men signalene er positive også derfra. Fredag skal styret i Vest-Finnmark krisesenter ha møte, og der vil de gå gjennom høringsuttalelsene.
Neste skritt er å lage en mer detaljert skisse og å få staten med på endringene. Dersom alt går greitt, regner Grethe Ernø Johansen med at det nye senteret i Alta kan stå klart neste høst eller senest ved neste årsskifte. Og selv om Alta kommune ikke formelt har trukket sin oppsigelse, regner hun formannskapets ja til den nye skissen som et ja til å jobbe videre etter dagens modell, inntil den nye kan stå klar.
Dette skjer i Vest-Finnmark | ||
Isdekke, fare for glatte partier.
Snø- og isdekke.
Redusert framkommelighet på grunn av vegarbeid.
Siste kommentarer