Regjeringen setter i gang geologisk kartlegging også lenger nord i det tidligere omstridte området i Barentshavet. Undersøkelsene vil pågå et stykke inn i 2013, og er et ledd i arbeidet med å innhente kunnskap om mulige olje- og gassforekomster i området som har vært stengt på grunn av uenighet mellom Norge og Russland. De fleste tror området inneholder store forekomster og dermed enorme verdier.

Da avtalen om delelinjen ble kjent skrev vi på lederplass at vi kommer til å se et svært høyt tempo i kartleggingen. Like etter at avtalen var gyldig, var seismikkskip på oppdrag fra Norge i gang med undersøkelser. Oljenæringen følger interessert med, og kommer i likhet med det vi har sett i tilfellet Lofoten, til å kjøpe data fra de seismiske undersøkelsene samme dag som de er tilgjengelige.

Samtidig avviser regjeringen nå at vi er inne i et kappløp. Det er kanskje ikke et kappløp med Russland, men det er i høyeste grad et kappløp med tiden. Både fordi det er viktig av hensynet til Norges interesser i nord å snarest sikre seg så mye kunnskap som mulig, og fordi det kan gjøre spørsmålet om oljeboring i Lofoten lettere.

Sistnevnte er en vanskelig politisk sak med sterke motsetninger, samtidig som silhuetter av borerigger passer dårlig med bildet resten av verden har av området som har blitt et symbol på fiskeri i rene og naturskjønne omgivelser. Det kan være en potensielt dårlig sak for Norge å tillate oljeleting.

På russisk side er rettighetene i det nå avklarte området allerede tildelt. Russerne vet allerede mer om geologien enn Norge gjør. Når vi nå opplever at motstanden mot olje- og gassleting i Barentshavet er svekket, er det et godt kort på handa og en løsning som selv SV?kan gå med på. Derfor tror vi summen av dette blir et kompromiss hvor omstridt område vil ha en hovedrolle.