Norge har reservert seg mot forskriften om utkast i den nye fiskeriavtalen med Russland, som danner grunnlaget for fiskeriforvaltningen i Barentshavet. Verken Kystvakten eller Fiskeridepartementet kan leve med endringene som tillater utkast av skadet fisk. Dermed setter Norge ned foten. Det har bare skjedd én gang tidligere, på 1980-tallet, den gangen i forbindelse med regulering av rekefisket.

Årsaken til forbeholdet er at det blir vanskeligere å kontrollere fisket og uttaket. Etter en tenkepause slår Kystvakten og departementet fast at den foreslåtte endringen gjør det vanskeligere å håndheve og bevise utkastsaker, Samtidig som det strider mot norsk regelverk. Derfor har Norge bedt om nye møter.

En av de kanskje aller viktigste grepene som ble tatt i Barentshavet det siste tiåret, er tiltakene for å få vekk det ulovlige, uregistrerte fisket I tillegg høster det strenge forvaltningsregiment i Barentshavet internasjonal anerkjennelse. Og det er en kjensgjerning at bestanden av flere viktige fiskeslag er i et historisk godt hold. Noe kommer trolig av temperaturendringer, men vi er ikke i tvil om at en streng forvaltning av ressursene skal ha en stor del av æren. Derfor er det viktig at vi også framover har en streng forvaltning av vårt felles spiskammers. Det blir helt feil å vurdere alle fiskefartøy som potensielle lovbrytere, men det er viktig at de som skal påse at regelverket følges, har verktøy som virker. I#<\p>motsatt fall kan det bli vanskelig å holde kontrollen over uttaket.

Det er imidlertid verdt å merke seg at reguleringene ikke har hatt en utbredt legitimitet i Russland, og at man til tross for misnøyen aldri har benyttet seg av reservasjonsretten. Forskningsdirektør Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt, mener prisen nå kan bli mindre goodwill på russisk side. Men om det truer samarbeidet er heller tvilsomt.