¤ Det er en interessant meningsmåling NRK presenterte om innbyggernes vilje til å ofre uberørt natur mot arbeidsplasser. Interessant fordi den for det første forteller at det er de unge som er mest interessert i å bytte natur mot arbeidsplasser. Mer enn seks av ti unge mellom 18 og 24 vil ha arbeidsplasser selv om det går på bekostning av flott natur. Ifølge undersøkelsen er det de eldre som er skeptikerne. Bare totalt 29 prosent sier nei.

¤ Målingen viser også med all tydelighet interessekonflikten mellom verneinteresser i sør og innbyggere i nord. Neste halvparten av de spurte i Finnmark svarer at de i ganske stor- eller svært stor grad er villige til å gjøre inngrep i naturen for å skape arbeidsplasser og vekst. Tallene fra Nord-Norge viser også at finnmarkingene er langt mer innstilte på å ofre natur for arbeidsplasser, enn innbyggerne i de to andre fylkene i landsdelen.

¤ Det er kanskje ikke så rart, for Finnmark har manglet de som blir karakterisert som moderne, høykompetente og interessante arbeidsplasser. Dessuten sliter mange finnmarkskommuner med relativt stor nedgang i folketallet over flere år. I tillegg er det flere som ser veksten som utbyggingen av Melkøya har gitt i Hammerfest-regionen. Innbyggertallet har økt med rundt 800 siden 2002 da Snøhvit ble vedtatt, og flere arbeidsplasser kommer som en direkte konsekvens av petroleumsnæringa. Tall som Finnmark Dagblad presenterte lørdag, viser at petroleumsnæringa, oljeservice inkludert, nå skaper flere arbeidsplasser på land, enn den tradisjonelle fiskeindustrien i Finnmark.

¤ Dessuten ser folk at gruveindustrien våkner til livet igjen. Mens de gamle gruveanleggene i Sør-Varanger er i full drift, anslår Nussir AS at kobbergruvene i Kvalsund vil gi 150 arbeidspasser dersom prosjektet blir realisert. En vanlig omregningsfaktor ved etablering av industriarbeidsplasser for å få med ringvirkningene som kommer i kjølvannet, er 2,5.

¤ Det er også et annet bakteppe: Den planlagte 420 kilovoltslinja mellom Balsfjord og Hammerfest blir betraktet som det største naturinngrepet siden Alta-utbyggingen og rammer viktige beiteområder for rein. Reindriftsnæringen har søkt juridisk hjelp mot utbyggingen, som de mener vil ramme dem urimelig hardt. Resultatet av målingen blir antakelig tatt til inntekt for linjer med tradisjonelle master, som er en billigere måte å bygge ut på, sammen med argumentene om sikker kraftlevering, elektrifisering av Goliat-flyteren og muligheten for å bygge ut vindkraftprosjektene som er satt på vent.

¤ Finnmarkingene vil ha utvikling, vekst og arbeidspasser, men samtidig er naturen og mulighetene den kanskje viktigste kvaliteten vi har. Derfor gjelder det å ta kloke beslutninger. Men, som Randi Karlsen fra Hammerfest sier til NRK: Hva skal vi med denne naturen om ingen vil bo her eller har arbeids til å livnære seg?