¤ Det er alt annet enn et hyggelig syn som møter turgåere på Brennelvneset, to måneder etter at festivalen Midnattsrocken ble avviklet. Fremdeles flyter søpla, og det i store mengder. På bildene ser vi rester etter gamle telt, plankebiter, møbler, knust glass og hauger med skrot. Turgåer Gunnhild Ingilæ Haukenes som bruker Brennelvneset som rekreasjonsområde, har all grunn til å være oppgitt. Hun har rett i at det likner en søppelplass.

¤ Det gikk akkurat slik ordfører Mona Skanke fryktet. Etter fjorårets festival krysset hun fingrene for at det skulle seg, men slik har det altså ikke gått. Også blant innbyggerne i bygda begynner det å tære på tålmodigheten. Etter vårt skjønn har kommunen vært svært snill med festivalarrangøren.

¤ Midnattsrocken er en festival vi er stolte av. Derfor er det synd at arrangørene lar oss bli sittende igjen med dette inntrykket av festivalområdet. I forrige uke ble det fra arrangørens side lovet at området skal ryddes. Vi forventer at så skjer. Som arrangør av festivalen har Midnattsrocken plikt til å rydde, men så var det dette med å skaffe folk til ny dugnad. Det er som kjent lettere å skaffe hjelpere til planlegging og gjennomføring av festen, enn oppryddingen dagen derpå.

¤ Men saken har også en annen side. Søpla som flyter på Brennelvneset har havnet der fordi festivaldeltakerne rett og slett har gitt blaffen i å rydde etter seg. Jobben overlater de i stedet til verten som har påtatt seg jobben med å planlegge og gjennomføre en storfestival til glede for store og små. Det er faktisk ganske trist. Ikke minst når vi vet at festivalen er alt annet enn en pengemaskin for arrangørene og at det meste er der på grunn av iherdig innsats fra ildsjeler. Det er verdt å huske.

¤ Det skal være gøy på festival, men festivalpasset fritar en ikke fra ansvaret for å rydde etter seg. Alternativet for arrangøren kan selvsagt være å betale for ryddejobben, noe som igjen vil gjenspeile seg i billettprisene. For Midnattsrocken handler det til syvende og sist om tillit og omdømme.