¤ Et trettitalls krabbefiskere har gått til det skritt å anmelde fiskerimyndighetene for reguleringene av krabbefisket utenfor Finnmarkskysten. Bak dette ligger frykten for at det velsmakende rovdyret, som opprinnelig kommer helt fra Stillehavet, skal bre seg i et antall som gjør havet til en ørken for andre fiskeslag.

¤ Tross forsikringer fra statlig hold om at krabben «skal stoppes» vest for Nordkapp, så flytter myndighetene grensen for kvoteregulert fiske vestover og stopper fisket utenfor 12 nautiske mil.

¤ Galskap, mener fiskerne, som i disse dager håver inn kjønnsmodne hunnkrabber på feltene utenfor Sørøya. Tusenvis av egg ligger trolig allerede på havbunnen og klekker ut nye generasjoner av krabben som «eter havet tomt». Fiskerne er skremt av erfaringene fra Øst-Finnmark. Der har fiskerne fått krabbekvoter som kompensasjon for bortfall i annet tradisjonelt kystfiske, herunder torskefisket.

¤ Skal kystfiskerne i hele Finnmark havne i «kompensasjonsmodus» spørres det. Ingen gir overbevisende svar. Forskerne virrer, og gir uttalelser mer egnet til å forvirre enn å oppklare. I mellomtiden mesker millioner av krabber seg med godsakene på havbunnen. Livretten er ifølge fiskerne lodderogn. Det øker bekymringen blant kystfiskerne som har fått myndighetene til å verne om lodda. Denne lille laksefisken som trekker torsk og andre mer verdifulle fiskeslag inn til våre kyster.

¤ Konflikten mellom forskere og fisker når det gjelder ressursene i havet er klassisk. Forskerne baserer seg på resultater fra forsøksfiske og tokt ute i havet. Det er ingen eksakt vitenskap. Fiskerne baserer seg på egne observasjoner og erfaringer, og mistenkes gjerne for å være bukk med havresekk når de ber om større kvoter. Reguleringsmyndighetene havner gjerne et sted midt i mellom, og erfaringene har vist seg gode.

¤ Men når fiskerne har kommet med sitt har forskerne gjerne møtt påstander om usikkerhet med at det er bedre å være føre-var. Det er alltid best å være føre-var. Når det gjelder kongekrabben er det fiskerne som ønsker akkurat det.

¤ Konflikten er snudd på hodet. Men denne gang heller vi til at det er fiskerne som må bli hørt. Vi vet alt for lite om skadevirkningene ved en fortsatt vekst og spredning av kongekrabbebestanden. Erfaringene fra Øst-Finnmark skremmer. Matfatet er tomt, og selv krabbene finner ikke nok mat til å vokse seg til en kjøttfull og markedsvennlig størrelse.

¤ Da er det best å være føre-var i de områdene krabben ikke har fått fullt fotfeste i.