«I idrett, kultur, media, politikk og i samfunnsdebatten, gjør personer med innvandrerbakgrunn seg stadig mer gjeldende. I slike sammenhenger har vi få problemer med å godta eller beundre dem på linje med øvrige nordmenn som har suksess»
Hvem av oss er norske og hvem som bor her kan ikke regnes som nordmenn? Etter hvert er det svært mange i minoritetsbefolkningen som opplever seg selv som norske. Men de merker samtidig at samfunnet har vanskelig for å godta dem som nettopp det.
Dagsavisen har intervjuet ungdommer med innvandrerbakgrunn. De betrakter seg selv som norske, men forteller at folk rundt dem ikke gjør det. Fordi vårt samfunn er opptatt av å gi dem en tilhørighet utenfor våre grenser, begynner mange etter hvert også å tenke at de for eksempel er fra Pakistan eller Afrika. De prøver å oppføre seg slik de tror det forventes at personer fra andre land skal gjøre. Enkelte med like gode norskkunnskaper som sine jevnaldringer, begynner å snakke mer gebrokkent for å passe til forventningene.
En undersøkelse utført av forskningsinstituttet NOVA i 2007 viser at 70 prosent av de unge med innvandrerbakgrunn som er født i Norge, føler seg norske. Også mer enn halvparten, 56 prosent, av ungdom født i utlandet ser på seg selv som norske. Likevel er det svært mange som kaller seg utlendinger. Enten de gjør det fordi de fortsatt tenker på seg som det eller fordi de tror at samfunnet forventer det, må det uansett tas på alvor. Ikke før utlendingsbegrepet bare brukes om dem som faktisk er det, vil det være krevende å komme videre i integreringsarbeidet.
At en person har en annen etnisk opprinnelse eller kommer fra en annen kultur, framheves i langt større grad de gangene det kan knyttes til kriminalitet og andre negative forhold. Hvem tenker på en av våre fremste fotballspillere, John Carew, som innvandrer? En ny spiller som hele fotball-Norge tiljubler, Vålerengas Moa, er av marokkansk opphav. Ikke mange husker det når han spiller med det norske flagget på brystet. Sjelden er nasjonalfølelsen sterkere enn når norske bidrag gjør det godt i Melodi Grand Prix. At Alexander Rybak er født i Hviterussland og foreldrene kom derfra til Norge som flyktninger, la ingen demper på fjorårets seiersfest. Når hele Europa i sommer spiller Madcons «Glow», som ble lansert under den internasjonale GP-finalen på Fornebu, tar vi det som et tegn på at norsk musikk holder høyt internasjonalt nivå. Hvem syns det er viktig å nevne at Madcon-gutta, Tshawe og Yosef, har foreldre fra Sør-Afrika, Etiopia og Eritrea?
På område etter område; i idrett, kultur, media, politikk og i samfunnsdebatten, gjør personer med innvandrerbakgrunn seg stadig mer gjeldende. I slike sammenhenger har vi få problemer med å godta eller beundre dem på linje med øvrige nordmenn som har suksess. Likevel har vi en lang vei å gå før alle som lever i dette landet opplever likeverdige muligheter. Kritikken som Ap-representanten Hadia Tajik retter mot de rødgrønne om at det er få med innvandrerbakgrunn i regjeringsapparatet, er derfor helt på sin plass.