¤ I Skottland har Hammerfest Strøms datterselskap nå fått konsesjon for utbygging av et fullskala tidevannsanlegg basert på en teknologi utviklet og testet i Kvalsundet. Teknologien fungerer, men behandlingen både selskapet og denne nyvinningen innen fornybar energiproduksjon har fått fra norske myndigheter er det liten grunn til å være stolt av.

¤ Dette er en del av årsaken til at selskapet nå ser ut til å måtte utvikle seg videre på andre siden av Nordsjøen. Det er synd, for i utgangspunkt var Hammerfest Strøms plan å bruke denne teknologien som basis for lokal industrireisning. Men uten støtte fra myndighetene og med stor sendrektighet når det gjaldt å få på plass nye insentiver for miljøkraft, måtte denne delen av planene legges til side.

¤ I Storbritannia er satsingen på fornybar kraft både stor og med insentivene på plass. Det har gitt muligheter for både britiske selskaper og flere norske; tidevannsmøller og vindmøller til havs. I Norge har man nesten ensidig hatt fokus på CO2-rensingen på Kårstø. Her har de store summene rullet og Naturkraft er nå kommet så langt at de vil legge fram konkrete planer i neste uke.

¤ Hva dette kommer til å koste er det ikke sagt noe om. Men det vil bli kostbart, mener eksperter. Fryktelig kostbart. Og da er heller ikke spørsmålet om lagring av oppsamlet CO2 klarlagt.

¤ Selvsagt er det en viss logikk i at en olje- og gassnasjon som Norge setter krefter inn for å finne løsninger på CO2-problemet som bruken av gass medfører. Men det bør ikke bety at man helt overser bort fra at vi kan komme i tet innen annen teknologi for fornybar energiproduksjon.

¤ Dessverre er det slik den norske politikken i øyeblikket fortoner seg. Det er rett og slett for dårlig. Andre kan være kommet svært langt på disse områdene, mens vi fortsatt venter på Kårstø-teknologien.