¤ Denne ukens utspill fra Frps nestleder Per Sandberg, der han beskriver en skjult maktkåt sosialistmafia som dirigerer mye av det som skjer i Norge, er så hinsides enhver fornuft at det ikke kan bli annet enn komisk og underholdende. Sandberg har helt rett i at det finnes mange personer med tilknytning til Arbeiderpartiet, LO eller andre deler av venstresiden som har framtredende posisjoner i Norge. I et land der halvparten av befolkningen gjennom valg bekrefter at de foretrekker å stå til venstre, ville noe annet vært oppsiktsvekkende. De aller fleste av dem har nådd sine posisjoner fordi de var kvalifiserte og kompetente kandidater.

¤ Det finnes ikke noe skummelt kjellerrom i Folkets Hus på Youngstorget eller andre steder der folk fra LO og Arbeiderpartiet møtes for å plassere sine folk i næringsliv og forvaltning. Rune Bjerke er ikke konsernsjef i landets største bank, DnB NOR, fordi han har bakgrunn som arbeiderpartipolitiker. Det er også vanskelig å tro at hans søster, Siri Bjerke, har nådd langt i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Innovasjon Norge på grunn av sitt Ap-medlemskap. Alf Hildrum ble sjef i TV 2 fordi han var den dyktigste kandidaten til jobben og ikke på grunn av sitt forhold til Ap.

¤ Når Per Sandberg beskriver Ap-folks innsats i samfunnet som regelrett mafiavirksomhet, gjør han mange en stor urett. Det er ikke kriminelt eller diskvalifiserende å være medlem i et politisk parti i Norge, heller ikke Arbeiderpartiet. Sandberg anklager «venstremafiaen» for å bruke ufine metoder for holde folk med et annet politisk ståsted unna viktige posisjoner. Hans argumentasjonen mot Ap-folk og andre på venstresiden er til forveksling lik arbeidsmåten han mener de bruker for å kare til seg maktposisjoner. Et mer vellykket øksehugg i sin egen legg skal det godt gjøres å prestere.

¤ Arbeiderpartiet og fagbevegelsen har rett nok ikke bare en ærerik fortid når det gjelder å plassere sine folk i viktige posisjoner. Heldigvis er det lenge siden partiboken var utslags- givende når noen skulle ansettes. Men fortsatt ansettes det flere rødgrønne i offentlige lederposisjoner når de rødgrønne sitter ved makten, slik det er overvekt av borgerlige ansettelser når det er de som styrer. Dette skjer i alle land, og i større grad enn i Norge, uten at det anses som spesielt problematisk.

¤ Det er viktig å passe på dem som sitter med makten, slik at de ikke misbruker den. Her har mediene er en viktig rolle som vaktbikkje. Men vår oppgave er også å finne ut om påstander om maktmisbruk holder vann. I Per Sandbergs tilfelle holder de ikke, og da må det sies fra om det. Selv vil han nok ta denne kommentarartikkelen som nok en bekreftelse på den altomfattende konspirasjonen mot Frp. Det tåler vi å leve med.