En antropolog er en person som driver studiet av antropologi, altså læren om menneskenes naturhistorie. Den tyske antropologen Maya Sabok Sir har bodd sju måneder blant samer i Norge, Sverige og Finland. I Norge tilbrakte hun to uker i Máze og én måned i Kautokeino sammen med to reindriftsfamilier. Dette er nå tre år siden.

Samene, hevder Maya Sabok Sir, er i ubalanse med naturen - og dermed med seg selv. Dette mener hun på grunnlag av gjenfortalte historier om ørnejakt i Finnmark. Scooteren skal nemlig ha blitt brukt som våpen ved at åtsel legges ut i løypa, og at føreren deretter rett og slett har kjørt dyret i hjel. Faunakriminalitet av verste sort, med andre ord.

Med historier fra sine vertsfamilier som dokumentasjon, slår antropologen fast at samene, og da i særdeleshet reindriftsamene, er et urfolk som ikke vet å behandle naturen med tilstrekkelig respekt og ydmykhet. Et urfolk i balanse med naturen ser, ifølge henne, ørna som en bestefarsfigur; en som kan bære bønnene deres opp til Gud. Eller som indianerne i Alaska vurderer det: Den som begår ørnedrap får ulykken over seg.

Lensmann Nils Henriksen i Kautokeino har ikke hørt om tilfeller av ørnejakt med scooter. Vidda er imidlertid stor, og det er neppe slike episoder eventuelle «jegere» ville likt at politiet skulle få vite noe om. «Påstandene fra antropologen kan ikke medføre riktighet,» konkluderer likevel lensmannen. Det er ofte grunn til å lytte til det lensmannen i Kautokeino har å si, men hans holdning i denne saken virker noe bombastisk.

Maya Sabok Sir er på sin side like bombesikker på at samene bedriver grov ørnejakt. Vertsfamiliene skal åpent ha fortalt om det som skjer på vidda, «og de viser stolt frem ørneklør for å vise at de snakker sant,» hevder hun i lørdagens Finnmark Dagblad.

Om det er politiet eller forskeren vi skal feste mest lit til, blir dermed et av hovedspørsmålene i denne saken. Ord står mot ord. Begge må få lov til å si det de vil si. Påstandene om grov faunakriminalitet bør imidlertid tas på alvor, og etterforskes deretter. Samtidig synes vi at det vitenskapelige fundamentet i Maya Sabok Sirs uttalelser fremstår som tynt.

Å bli gjenfortalt enkeltepisoder fra et stort område som Sápmi, kan umulig være nok til å slå fast at et helt folk har «mistet respekten for balansen i naturen». I tillegg til sine samtaler og intervjuer med to reindriftsfamilier i Finnmark, bør antropologen underbygge konklusjonene langt bedre før hun eventuelt skriver en rapport om urfolks balansegang med naturen. Hun bør rett og slett gjøre et mer solid feltarbeid.

Enkeltpersoner i ubalanse trenger man nemlig ikke lete lenge etter for å finne. Verken i Finnmark eller andre steder i verden.