Et dusin europaller, noen femtoms plankebiter, tre par barnestøvler og bjeller i flere varianter, og vips. Putt alt inn i en låve sammen med publikum, og vips: Du har en teaterforestilling.

Å fortette Knut Hamsuns store roman Markens Grøde til en teaterforestilling er en utforring i seg selv. Å spille den i en låve med helt enkle rekvisitter er nesten halsbrekkende.

Men de får det til. Skuespillerne Gard B. Eidsvold og Juni Dahr som Isak og Inger gir liv til hverdagens gleder og tragedier på Sellanrå. En gård i ødemarken i Hamsun-land - sannsynligvis på Hammarøy i Nordland.

Denne gang er det ikke Hammarøy som er åsted eller kulisse, men Myrnes Gård på Seiland. Om ikke ødemark, så i alle fall avsidesliggende nok til å gi forestillingen ekstra autentisitet. Og så er det garantert den nordligste mark Isak har pløyd.

Tre forestillinger har det vært hos i låven hos Bjørn Arne Gjøvik og Line Nordahl på Myrnes denne helga. Og fulle hus var det, både på premieren fredag og lørdag og søndag.

Annerledes I

Det ble definitivt en annerledes teateropplevelse. Nesten magisk å følge Isak og Ingers strev på Sellanrå, delte i gleder i gleder og sorger. Hva gjør det om sauen, kua og hesten bare er bjeller. Eller om pallene illustrerer bygningen som blir større og større ettersom årene går og buskapen og barneflokken øker.

Vi så egentlig ikke pallene, støvlene eller bjellene. V i så mennesker og dyr. Det var i alle fall det vi mente å se i drøye halvannen time.

Låven på Myrnes har sin egen intimitet, og «scenen» på låvegulvet ga nærkontakt.

Annerledes II

På landet skal man ha god tid, og slik fergerutene var satt opp ble det god tid fra folk ankom Myrnes til forestillingen begynte.

De fleste kom med ferga. Bygda rundt Myrnes teller om lag 40 personer. Ikke nok til å fylle tre forestillinger med plass til 160 på hver. Og teater på Myrnes er gjestebud også. Fiskesuppe, lapskaus og bidos med drikke til gikk ned på høykant. I låve eller lavvo. På Myrnes var det krypinn flere steder.

Tida gikk fort for de fleste, i hyggelig lag.

Fant på noe

Det var ikke planlagt fra arrangørens side. Men bygdas kvinner hadde lagt hodene i bløt for å sette en ekstra spiss på tiltaket Line og Bjørn Arne. De møtte i tidsriktige klær fra begynnelsen av forrige århundre.

- Hentet fram fra loft og skap, kanskje ikke så gamle heller, men det ser jo sånn ut. Gjør det ikke, spør de. Og ler godt.

Måtte se Juni

Tone Skoglund og Knut Ingar Olsen kom ens ærend fra Alta.

- Jeg måtte bare benytte denne anledningen. Jeg har fulgt med Juni Dahr og synes hun gjør strålende kvinnefigurer. Nå hadde jeg sjansen til å se henne nesten på hjemmebane. Da måtte jeg bare. sier Tone. Hun har bodd i Hamsun-land på Hammarøy og kjenne historien godt.

- Hamsun brukte gjerne folk i nabolaget som modeller i sine romaner. Der nede var det mange som kjente seg igjen. Ikke alle var like begeistret for det, minnes hun.