– Galskap, vil kanskje noen si. Men skitt au, vi prøver.

Ute på tunet på Myrnes gård på Seiland smiler Line Nordahl (38) stort til mannen Bjørn Arne Gjøvik (45) og parets tre år gamle sønn Anders.

Rundt henne beiter fornøyde små lam og et par voksne villsauer fra Myrnesflokken på 100 voksne dyr. Resten er på beite på fjellet.

– Vi har alltid vært glad i å gå på teater og kino, men med eget gårdsbruk er det verken tid eller praktisk mulig å reise bort fra øya på kveldene. Så da får heller teateret komme til oss, tenkte vi.

I dag er det knappe to uker til ekteparet setter opp teaterforestillingen «Markens Grøde» med Juni Dahr og Gard B. Eidsvold i hovedrollene, hjemme i låven på Myrnes gård på Seiland. På verdens nest nordligste gårdsbruk.

Seiland er det eneste stedet i Nord-Norge som får besøk, før teateret settes opp på Bygdøy Kongsgård i Oslo.

Feiret i låven

– Det var en varm sommerdag i fjor at vi leste i Bondebladet om forestillingen som ble satt opp i store ærverdige lover sørpå. Hvorfor ikke her?, sa vi høyt til hverandre. I 2006 feiret vi nemlig vår sønn Anders i låven, til stor suksess med 80 gjester og helstekt lam. Og siden har vi hatt flere store selskaper, særlig i tilknytning til Melkøya, til bespisning i låven.

Paret tok kontakt med skuespiller Juni Dahr og hennes stiftelse «Visjoner» som står bak teateroppsetningen, og meldte sin interesse.

– Av 200 gårder rundt om i hele Norge skulle fem velges. Og da telefonen kom om at vi på grunn av vår meget spesielle beliggenhet var blant de fem, sto jubelen i taket. For dette er en fantastisk mulighet å få vist fram Seiland og gården vår på. Og til å vise at visst går det an.

Det er ren idealisme som driver paret, og de bestemte seg fra starten av for at «Markens grøde» skulle de ikke tjene penger på. Et eventuelt overskudd går direkte til Frivillighetssentralen i Hammerfest.

– Men vi håper selvfølgelig på at vi heller ikke taper penger. Så langt har vi fått midler fra StatoilHydro og Coop Hammerfest. Hammerfest kommune, som først var positivt innstilt, har vi ikke hørt noe fra. Så nå krysser vi fingrene for at publikum strømmer til Myrnes gård på Seiland for å oppleve profesjonelt teater i låven siste helga i august, sier Bjørn Arne.

Om ikke risikerer familien på Myrnes gård å tape 150.000 kroner av egne penger.

Helstekt lam

– Kommunikasjonen til og fra øya har alltid vært en bøyg. Derfor leier vi inn busser og hyrer ferga til ekstra avganger. Til forestillingene griller vi lam og koke fiskesuppe. For vi håper og tror at «Markens grøde» på Seiland skal bli en minnerik og stor opplevelse for våre gjester.

Og kanskje, håper de idealistiske gårdsbrukerne, kan «Markens Grøde» bane vei for flere kulturelle begivenheter i låven på Seiland.

– Det hadde vært fantastisk om vi hadde fått det til. For Seiland er ei praktfull øy som flere burde få gleden av å oppleve. Og vi stiller gjerne låven til disposisjon.

Det er 10 år siden de to sykepleierne bestemte seg for å bli gårdsbrukere, og kjøpte Myrnes gård.

Bjørn Arnes familie har alltid hatt sommerhus på øya, og i alle feriene reiste familien Gjøvik med mamma, pappa og fem barn fra Hammerfest ut til sitt paradis Kjerringholmen på Seiland.

– Det er Seiland jeg alltid har lengtet tilbake til. Derfor var det fantastisk at Line også ville satse her, etter at vi begge hadde jobbet som sykepleiere ved Hammerfest sykehus, hvor vi møtte hverandre i 1995.

For å få endene til å møtes jobber Line som lærer ved Hammerfest videregående skole, mens Bjørn Arne jobber på gården full tid.

– Å ha et mellomstort gårdsbruk, som vårt, er ikke noe å bli rik på. Det er så vidt det går rundt. Da vi startet for 10 år siden satte vi opp et regnestykke som viste at med 50 dyr ville vi klare oss passe bra.

– I dag har vi 100 dyr, og vi klarer oss fortsatt bare passe bra. For med subsidier som blir mindre og stadig økte utgifter er det egentlig ikke liv laga med småbruk.

Men familien Nordahl Gjøvik har ikke tenkt å gi seg, til det er livet på gården for bra.

Fornøyd på jorda

– Det går ikke en dag uten at jeg tenker at jøss Bjørn Arne, så heldig du er. For ingen dager er like, jeg får bruke kroppen og nevene, vi fisker vår egen fisk, dyrker våre egne poteter, jobber med levende dyr og med markens grøde. Og vi har fått Anders som elsker å være med.

Bonden skryter varmt av gode naboer på øya, som hjelper til når det trengs og som ofte stikker innom på besøk.

– Vi har det mye mer sosialt her på Seiland enn da vi bodde i byen. Middager koker vi gjerne i store gryter og inviterer hverandre inn. Vi lever det gode liv, uten at jeg på noen måte vil romantisere gårdsarbeid. For det krever deg fullt og helt, fra tidlig morgen til sen kveld.

– Men så langt stortrives vi, og nå som Seiland er på full fart fram i turistsammenheng, så håper vi på flere ben å stå på.

De siste par årene har Myrnes gård samarbeidet med André Larssens firma «Seiland Explorer» i Hønseby.

– Dersom låvegjestene våre ønsker å overnatte eller å oppleve havfiske, kontakter vi Larssen i Hønseby, mens hvis han har flere turister enn han har kapasitet til å servere, sender han de til oss. Vi utfyller hverandre og det fungerer helt ypperlig.

Full timeplan

Er det noe familien Nordahl Gjøvik skulle ønsker seg mer av akkurat nå, så er det mer tid. For med en heller dårlig sommer er slotta to uker forsinket. Ei gruppe fra oljeselskapet Eni skal bespises, før gårdstunet skal ryddes og tribuner snekres til «Markens Grøde».

– Visst har vi mye og gjøre, men vi skal klare det. Tribunene er det eneste som bekymrer meg litt. Men der tenker vi å bruke paller og ullpledd som basis, så får vi se. Konseptet er at teaterstykket skal spilles fra scene midt i låven, mens publikum sitter rundt, både foran og bak. Jeg tror opplevelsen blir både unik og fantastisk. Og vi gleder oss.