Gjennom filmen «Det akutte menneske» blir vi tatt med på en reise i Gaza-legen Mads Gilberts liv og kamp for menneskeverdet. Denne mannen som snart fyller 64 år, men som ikke ser en dag eldre ut enn 45, har en aura som fengsler alle han omgås. Og som griper tak i deg med en gang filmen starter, og som ikke slipper taket før rulleteksten kommer en time og femti minutter senere.

Kjedereaksjon

Skjønt, slipper taket gjør den ikke da heller. For kombinasjonen med personligheten Mads Gilbert og filmkommunikatøren Knut Erik Jensens dokumentariske og filmtekniske evner, skaper en kjedereaksjon av kjærlighet, varme, håp, lidelse og fortvilelse som sitter i også etter at filmen er slutt. Dette er en film med store innholdsmessige og uttrykksmessige kontraster. En film som for undertegnede savner sidestykke i norsk filmhistorie. Mads Gilbert har på mange måter viet sitt liv til å redde mennesker. Som professor i akuttmedisin ved Universitetssykehuset Nord-Norge, har han gjennom sitt arbeid gjort seg bemerket verden rundt. Men det er kanskje først og fremst hans utrettelige kamp for det palestinske folk, som setter de dypeste spor. Mannen har løpt New York maraton flere ganger. Men hans lengste maraton er utvilsomt arbeidet og engasjementet for at palestinerne skal kunne leve som oss. I frihet og harmoni. Uten okkupasjon og krig.

Sterkt og autentisk

Filmen gir oss mange sterke og autentiske klipp fra Gilberts og kollegaen Erik Fosses dramatiske opplevelser fra krigen i 2008-2009. Samtidig krysses dette med reaksjonene hjemme i Norge og i verden for øvrig. Mads Gilbert er en etterspurt foredragsholder, og vi blir jevnlig tatt med på reiser i Gilberts møter med mennesker ute og hjemme. Og det er nettopp her det geniale i filmen ligger. Knut Erik Jensen er en mester i å få frem detaljer. Han evner å visualisere følelsene i mennesket og stemningen rundt, på en måte som nesten slår en til gulvet. Det er sterkt – sterkt – sterkt. Samtidig kan det ikke stikkes under et kinosete, at Jensen i denne filmen har et unikt råmateriale å bygge filmen på. Personen Mads Gilbert er en smeltedigel av engasjement, ur-råskap og ydmykhet. Mannen har for lengst tatt et standpunkt i livet. Og det med en slik overbevisning og kraft at det smitter.

Pandemi

Egentlig burde hans kamp for menneskeverdet dannet en pandemi. For han har ikke bare et smittende vesen. Han har et livsmotto som burde vært forankret langt inne i både Pentagon og Dumaen. Han kjemper en kamp som på en rar måte gjør meg stolt. Akutt stolt? Knut Erik Jensen har gjennom filmen på mange måter speilet Mads Gilbert som det akutte menneske. Personlig føler jeg det er det permanente menneske.

Anmeldt av Sverre Joakimsen