Drømmende, melodiøs sang, sart og kraftfull joik, cool elektronika og dype, suggererende rytmer. Der har du Maddji - det nye stjerneskuddet innen samisk musikk, og ei jente med alle forutsetninger for å bli Nord-Norges neste eksportvare.

Etter å ha gitt ut sitt debutalbum «Dobbelis Beyond» til strålende kritikker tidligere i år, hadde 27 år gamle Anne Maddji Haetta - Maddji - fra Karasjok søndag urframførelse av sitt materiale på Ludo i Harstad. Strålende vakker, kledt i blått, åpnet hun stødig ballet med dype, jordiske beats og en sval, behagelig stemme. Tidvis hviskende, tidvis barnlig, tidvis kraftfull. Albumets tittelspor - og konsertens andre låt - er første høydepunkt. En spennende poplåt som bygger seg opp, kraftigere og kraftigere. Det er en klisjé å bruke ordet «urkraft» i forbindelse med samisk musikk, men jammen noterte jeg det ikke på blokka her. Ha meg unnskyldt. Men det er stemningsfullt, det røsker litt i margen, det dunker litt i magen.

Maddji har en sjarmerende tilstedeværelse på scenen. Hun lager ikke noe spetakkel, men har hele tiden alle øyne på seg. Hun snakker konsekvent både samisk og norsk mellom sangene, og hun forteller publikum historien og tankene bak hver låt. Det er et godt grep. Det som dog ikke var helt topp på Ludo var lyden. Maddji hadde utover i konserten tydelig problemer med å høre seg selv, noe som resulterte i en del utflytende toner. Det ble litt surt her og der, noe hun nok fikk godt med seg selv. Det er forstyrrende, men hvor mye man egentlig kan klandre Maddji for dette er jeg usikker på. Spesielt tydelig var problemet på «Hidden» og «Starry Sky».

Men slikt lærer man jo av, og det var overhodet ikke noe som klarte å overskygge det udiskutable talentet Maddji innehar. Sammen med sine fem bunnsolide musikere levnet hun ingen tvil om et voldsomt potensial. Spesielt på avslutningslåten, den funky «Night Creature», viser de hva de har å by på. Konsertens klart beste låt i mine øre, en real klasseavslutning.

Maddji lager drømmende, lengselsfull musikk med både is og ild i seg. Den er sart og leken, myk og hard. Den inneholder sommer og vinter, himmel og hav, vidde og storby.

Og så urkraft, da.

Av MARTE HOTVEDT, Nordlys