...
Normalt er det mange turister som besøker Omajademoskeen eller Den store moskeen i Damaskus, som er en av de største og eldste moskeene i verden. Den er også regnet som en av de helligste bygningene i islam. Foto: EU/ANB/Arkiv

Tomme hoteller i Damaskus

Syrias økonomi vakler som følge av voldsbølgen. Også turistene uteblir.

Publisert 06.01.2012 kl 11:26 Oppdatert 06.01.2012 kl 20:05

Tips en venn på e-post:

VisitDK

I hjertet av gamlebyen i Syrias hovedstad er mange århundregamle bygninger gjort om til hoteller og restauranter, som nå stort sett står tomme. Kontrasten er slående til foregående år, da turister fylte både hotellrom og spisesteder.

– Økonomien står helt stille fordi turismen, som utgjøre en tiendedel av bruttonasjonalproduktet, er på et absolutt lavmål, sier Jihad Yazigi, sjefredaktør for økonomimagasinet Syria Report.

– Mange fabrikker som er avhengige av det hjemlige markedet, har stengt dørene fordi etterspørselen har stoppet opp. Den politiske usikkerheten bidrar i stor grad til ustabile forhold fordi den undergraver forbrukernes og investorenes tillit, sier han videre.

Sonia Khanji, som driver et selskap i Damaskus som produserer og distribuerer kosmetikk, forteller at hun har måttet gjøre drastiske kutt.

– Det gjelder spesielt arbeidstiden og lønningene til de ansatte, for å unngå å måtte si opp folk eller legge ned bedriften, sier Khanji.

– Luksusartikler blir alltid rammet først under en krise. Selv vår eksport til Jordan, Irak og De forente arabiske emirater har falt fordi situasjonen ikke akkurat oppmunter våre samarbeidspartnere til å inngå nye kontrakter, fortsetter hun.

Redaktøren for Syria Report forklarer at eiendomsmarkedet er i vekst fordi eiendomsinvesteringer blir sett på som det mest sikre i en tid hvor folk frykter at landets valuta kan kollapse.

– Men foreløpig har sentralbanken klart å ivareta verdien av det syriske pundet og håndtere inflasjonen bedre enn ventet. Det virker å være under kontroll, sier Jihad Yazigi.

Offentlig ansatte har kommet foreløpig klart seg bedre gjennom krisen enn mange andre syrere. I april økte regjeringen lønningene med mellom 20 og 30 prosent. Senere er imidlertid gevinsten av lønnsøkningen mer eller mindre blitt spist opp av en svekkelse av det syriske pundet.

Det er sivilbefolkningen som rammes hardest av uroen og de internasjonale reaksjonene mot president Bashar al-Assad og hans regime.

Utenfor en bensinstasjon i Damaskus står folk i kø med store kanner for å kjøpe fyringsolje. Angrep mot gassrørledninger og elverk, i tillegg til oljeembargoen EU innførte i september i fjor, fører til mangel på strøm og drivstoff akkurat idet vinteren melder sin ankomst.

Den syriske økonomien startet å blomstre i 2005. Men siden demonstrasjonene mot regimet startet i mars i fjor, har den økonomiske nedgangen virkelig fått festet grepet.

Arbeidsdepartementet beregnet i desember arbeidsledighetsraten til å være mellom 22 og 30 prosent, mens den året før var satt til 9 prosent.

Til tross for at det ser mørkt ut i store deler av økonomien, klarer enkelte områder seg relativt godt. Jordbruket, som utgjør 24 prosent av bruttonasjonalproduktet og sysselsetter en firedel av arbeidsstokken, har nytt godt av en innbringende høstsesong med store avlinger.

Også i bygg- og anleggsbransjen er det stor aktivitet. I en rekke områder florerer det av byggeplasser og nye boligblokker – ofte ulovlige– på grunn av stor etterspørsel etter bedre boliger. (ANB-NTB-AFP-Ritzau)