61 år gamle Ole Martin Mosesen fra Alta er kanskje en av tidenes laksefiskere. 8. juli 1948 var han med sin far på fisketur. Fangsten ble en laks på 27,5 kilo tatt på flue.

Jeg sparker fra og setter meg til rette i den smale elvebåten. Den kjølige junilufta kryper inn gjennom klærne når båten får opp farten. Båten er lastet med store forventninger i det vi kjører nedover Altadalen. Det var helt naturlig å velge vannveien når en av tidenes laksefiskere skulle besøkes.

Laksefamilie

Ole Mosesen bor fortsatt på hjemplassen ved Jordfallet, også kalt Mosesenlandet, der han ble født 29. desember 1935. Faren Ole Andreas Mosesen født i 1886 var en ivrig laksefisker av den gamle skolen. Han staket i sin tid oppover elva for å fiske og returnerte til Elvebakken med fangsten som han solgte på torget. Det er ikke vanskelig å skjønne at Mosesen jr. ble bitt av laksebasillen.

Elva svinger i store buer nedover dalen som den har gjort gjennom alle tider. Vi støter ikke på mange fiskere. Det er vel ikke annet å regne med når det duskregner og det kalde vårværet nekter selv bjørkeskuddene å komme ut. Ved Granstrømmen treffer vi en ivrig fisker som temmer på en laks i bare tøflene. 83 år gamle Kåre Olaussen og hunden «Troy» har tatt turen ut for å prøve lykken. Fisken viser seg å være en støing.

Thunder and Lightning

Vi går i land på Mosesenlandet etter en liten halvtimes båttur.

– God kveld og kveld, kom inn. Hvor har dere parkert båten, spør han ivrig.

Han viser vei inn i stua der en treutskjæring av den berømte laksen, laget i Amerika, henger på veggen.

– Fortell om den utrolige fisken som henger der, Ole!

Han tar oss med tilbake til 1948 og fisketuren som ble skjebnen til Norges største laks tatt på flue.

– Faren min fisket og Isak Holten rodde. Vi fisket i Forbygningen bare 500 meter lengre nede i elva fra her vi sitter nå. Fisken tok på en 4.0 dobbel Thunder and Lightning og raste to ganger opp til Midterøra. Det ble dens skjebne etter en hard kamp. Vi brukte en drøy time på å få den på land, forteller han.

– Det var helt utrolig å se den på land. Det er noe som satte spor i sinnet til en 12 år gammel gutt og det lever fortsatt, forteller han med glimt i øyet.

Laksemannen

Jeg hadde store forventninger til denne historien når jeg steg i land på Mosesenlandet. Kanskje for store?

Han er utrolig rolig mens han prater. Det er tydelig at jeg har med en storfisker å gjøre. Det er klart at denne fisken er spesiell, men for ham er det bare en av mange storlakser som har endt sine dager i hans redskaper.

– Jeg var båtmann for amerikanerne fra 1958 til 1962. I løpet av de fem ukene vi fisket i -58 var jeg med å få 115 storlakser. Det var et fantastisk lakseår, minnes han.

– I 1948 fikk jeg 12 storlakser på en kveld. Den trettende slapp. Det var kanskje like greit for jeg har ikke sansen for det tallet, sier han alvorlig.

– Hva er rekorden din før sankthans?

– Jeg fikk åtte storlakser under gratisfisket i 1992, forteller han.

«Gammel-Erik» på elva

Praten går lett og ledig når laksefiskere prater seg i mellom. Det blir selvfølgelig mye fiskeprat og Moesen jr. kommer opp med den ene laksehistorien etter den andre.

– Onkelen til far min, Anton Pedersen, også kjent som Moses-Anton, staket oppover elva på en av sine mange fisketurer. Det var et øsende regnvær. Når han kom til Bollo, stoppet han og tente bål for å tørke klærne sine. Ikke lenge etter sto det en diger laks ute på plassen.

– Anton som sto ved bålet i bare messingen, lot seg friste, tok stanga fatt og sprang det han var god for ned til elva. Sluken traff vannet og laksen tok i med full kraft i det «bruket» kom i strømkanten. Laksen snudde brått om og startet nedover stryket. Anton hoppet av gammel vane i båten for å følge laksen nedover.

– I Vinakorva var Gammel-Jørgen fra Sierragenta ute for å se til båten, når Anton kommer nedover elva temmende på en laks i barræva. Gamme-Jørgen tror ikke sine egne øyne når han ser det han ser, og tror det er selveste «Gammel-Erik» som kommer nedover elva, temmende på en laks, forteller Ole.

Amerika farer

Den erfarne fiskeren har gjort mer en å temme storlakser og guidet for rike lorder og amerikanere i elva.

Tretti vintre har han tilbrakt i USA der han hadde sin egen skiskole i Utha. Han leide en flyplass, som huset glidefly på sommeren, og der drev han skiskolen og trente langrenn. For Ole var en habil langrennsløper og kan skilte med bronsemedalje i det Amerikanske mesterskapet på ski.

Når sommeren og laksesesongen nærmet seg, vendte han blikket over dammen og tok første båt hjem. Et sikkert sommertegn i Alta var når den amerikanskregistrerte volvoen til Ole Mosesen rullet på Altas veier. Da var det tid for å ta frem lakseutstyret og komme seg i elva

40 lb. klubben

Ole ble rammet av hjerneslag i 1995 og ble lammet i høyre arm og delvis på venstre side. Men laksehistoriene stopper ikke der.

– Sommeren 1997 fikk jeg en laks på 18 kg. Den temmet jeg med bare en arm og fikk ideen til en klubb som var eksklusiv for de som har tatt laks fra 18 kg, eller 40 punder som det heter, og oppover, forteller han.

39 fiskere er registrerte i 40 lb. klubben.

Jeg hopper om bord i båten etter møte med storfiskeren. På vei oppover elva gjøres noen forsøk på å lure årets første laks. Jeg vender nesen hjem uten fisk, men med et halvt århundre med laksehistorier å fortelle.