Espen Finstad vet ikke helt om han skal le eller gråte etter omfattende arkeologiske funn i høyfjellet i Oppland de siste ukene.

– Det er en tankevekker at vi gjør slike funn på grunn av den globale oppvarmingen, sier konservatoren og arkeologen i Oppland fylkeskommune til Dagsavisen.

Rekordsmelting

I Oppland fylke ligger Norges to høyeste fjell – Galdhøpiggen og Glittertind. Det er surt og kaldt der oppe i høyfjellet, men på langt nær så kaldt som tidligere.

– I 2003 smeltet snøfonnene usedvanlig mye og vi trodde de hadde kommet ned på et minimumsnivå. Men i år er de blitt enda mindre, forteller Finstad.

På de samme snøfonnene ble det drevet jakt på villrein i tidligere tider. Da Finstad la til fjells i slutten av september i år sammen med lokale kjentfolk, fagfolk fra Kulturhistorisk museum i Oslo og en snøekspert, ble det funnet mange historiske godbiter. Gjenstandene er vel bevarte takket være isens beskyttende kulde gjennom mange, mange hundre år.

– Gjenstander som i lang tid har ligget i is og snø kan raskt tørke ut og bli ødelagt hvis vi ikke tar hånd om dem på riktig måte. Derfor har vi noen av dem i fryseren nå. Andre funn er foreløpig pakket i plast, forteller Marianne Vedeler ved Kulturhistorisk Museum i Oslo.

Sjeldent

Med hvite hansker berører Vedeler varsomt eskene som noen av gjenstandene ligger i.

– Denne biten med tekstil av grov ull er typisk middelalder. Langs kanten er det sydd med kastesting. Det ser ut som en lapp, men hvorfor skulle noen miste en lapp oppe på isbreen?

I en mindre eske like ved siden av ligger den bøyde pilespissen.

– Det er sjelden vi finner pilespisser med tre fra pileskaftet surret fast. Dette er en pil fra eldre jernalder, fra 400- til 600-tallet etter Kristus.

Så langt i høst har Kulturhistorisk museum mottatt 40-50 historiske gjenstander fra områder i Oppland hvor det før var is og snø. I likhet med Finstad synes hun det er skummelt at funnene er et resultat klimaendringene.

Beredskapsplan

– I forhold til de trendene vi observerer om varmere somrer, kan en tenke seg at snøfonnene vil fortsette å minke i årene som kommer, sier Finstad.

Han mener det derfor bør lages en beredskapsplan for hvordan det unike funnmaterialet fra fonnene skal registreres, håndteres og sikres i årene som kommer.

– En kan tenke seg at dette arbeidet blant annet kan knyttes til miljøovervåkingsprogrammer på kulturminne- og natursiden, både lokalt, regionalt og nasjonalt, sier Finstad.

Han mener det også er viktig å dokumentere endringene av snøfonnene over tid, etter som de er å regne som «et klimabarometer». (ANB)