...
Unio-leder Anders Folkestad sier lønnsforhandlingene i industrien bare gir en pekepinn Foto: Vidar Ruud, ANB/Arkiv

Vil ikke dikteres av industrien

Unio-sjef Anders Folkestad følger nøye med på meklingen i privat sektor, men nekter å la seg diktere av et mulig forhandlingsresultat.

Publisert 13.04.2012 kl 15:09 Oppdatert 13.04.2012 kl 15:47

Tips en venn på e-post:


Lønnsoppgjøret

  • Forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri har brutt sammen, og partene i det såkalte frontfagoppgjøret er nå samlet til mekling hos Riksmekleren.
  • Hvis ikke meklingen fører fram, blir det streik blant 29.000 industriarbeidere i om lag 800 bedrifter over hele landet. Meklingsfristen er satt til midnatt natt til søndag.
  • Fellesforbundet krever et generelt tillegg til alle sine medlemmer samt et ekstra tillegg til grupper som henger etter i lønnsutviklingen. Forbundet fremmer også krav om økt innsats for likelønn, samt rett til lønnet omsorgspermisjon ved fødsel.
  • Norsk Industri forlanger blant annet økt fleksibilitet, utvidelse av ordinær arbeidstid samt en gjennomgang av korte velferdspermisjoner.
  • Årets oppgjør er et hovedoppgjør som forhandles forbundsvist. Det innebærer at det forhandles først om overenskomster innen konkurranseutsatt industri, i tråd med den såkalte frontfagsmodellen.
  • Når forhandlingene i frontfagene er fullført, følger øvrige overenskomster i privat og offentlig sektor.
  • Frontfagsmodellen ble lansert i 1966, da et utvalg under ledelse av Statistisk sentralbyrås daværende direktør Odd Aukrust formulerte doktrinen om at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.

– De sentrale lønnsforhandlingene i industrien gir bare en pekepinn. Resultatet er ingen fasit som vi følger slavisk, sier Folkestad til NTB.

Han peker på at rammen i frontfagoppgjøret de siste årene har økt med rundt to prosent etter lokale forhandlinger. Ved hovedoppgjøret i 2010 lå den økonomiske rammen for frontfagoppgjøret på 2,8 prosent. Resultatet ved årets slutt var 4,1 prosent.

– Resultatet fra de sentrale forhandlingene gir ikke et riktig bilde av lønnsutviklingen i privat sektor, sier han.

Fare for storstreik

Det er høyst usikkert om meklingen mellom Norsk Industri og Fellesforbundet i frontfagoppgjøret, vil føre fram innen fristens utløp ved midnatt natt til søndag. Skulle meklingen bryte sammen, går 29.000 industriarbeidere ved over 800 bedrifter ut i streik.

Streikefaren betraktes som stor fordi lønnskravene følges av prinsipielle spørsmål knyttet til omsorgspermisjon ved fødsel, arbeidstid for oljearbeidere og regler for bruk av vikarer og innleid arbeidskraft.

– Det er stor avstand mellom partene. Meklingen er intens og vi jobber iherdig for å finne en løsning, sier riksmekler Kari Gjesteby.

Hun beskriver stemningen i meklingen som god, og sier hun er rimelig optimistisk med tanke på å finne fram til en løsning.

– Dette er parter som kjenner hverandre godt og er flinke til å være uenige på en hyggelig måte, sier Gjesteby.

Støtter frontfagsmodellen

– Hele arbeidslivet er spent på hvordan meklingen går. Vi slutter fullt og helt opp om kravene som Fellesforbundet stiller når det gjelder vikarer. Dette er svært viktige spørsmål også for oss, sier Folkestad.

Unio, som blant annet organiserer lærere, politifolk og sykepleiere, ventes å fremme krav som gir en ramme på rundt 4 prosent i årets oppgjør i offentlig sektor. Det er 1,5 til 2 prosentpoeng høyere enn hva som ventes å bli den sentrale rammen i frontfagoppgjøret.

Folkestad avviser likevel at Unio saboterer frontfagsmodellen, som ble introdusert i 1966 for å sikre at lønnsoppgjørene ikke gjør ubotelig skade for eksportindustriens konkurransekraft.

– Absolutt ikke. Vi lever godt med frontfagsmodellen, men da må vi forholde oss til den virkelige rammen i frontfagene og ikke det fiktive førsteresultatet som legges fram hver vår, sier han.

Avisstopp

Storaviser som VG, Dagens Næringsliv, Aftenposten og Dagsavisen kan bli rammet av en eventuell streik i industrien. Årsaken er at Fellesforbundet har varslet plassfratredelse for de ansatte som sørger for vedlikeholdet av maskinparken ved Media Norge Trykk i Nydalen i Oslo.

Trykkeriets direktør Bjarne Andersen sier til Aftenposten at samtlige aviser uansett vil komme ut som normalt på søndag, men utover i uka kan streiken skape problemer. Han akter å søke Fellesforbundet om dispensasjon fra streiken og viser til at 22. juli-saken gjør det ekstra viktig å få avisene i trykken.

Helgens mekling for industribedriftene i de fire overenskomstene som i år utgjør frontfaget, vil bli fulgt av meklingsinnspurten i byggfagene, der fristen er satt til mandag klokken 24. Dersom meklingen bryter sammen, går 18.500 bygningsarbeidere i rundt 800 bedrifter ut i streik fra tirsdag morgen. (ANB-NTB)

På forsiden nå


...

Staten vil ha pengene tilbake

Widerøe kansellerte flere avganger i nord.

...

«Trykker du ok på dette kommer du til å spamme ned alle venner og offentlige sider»

Datahjelper Jørund Heimholt ber deg styre unna denne meldingen og en spesiell applikasjon på Facebook.

...

– All skitten bare rant rett av

«Hah!» – Slik gjør du det.

Bare en fikk gebyr

Bare en fikk gebyr i denne kontrollen.